-Likestillingsarbeidet i Møre og Romsdal er en kasteball som ingen vil ha på sitt bord. Nå ligger det til Kulturavdelingen, og de som har likestilling som arbeidsoppgave føler at det er langt til toppen, sier Hanche-Dalseth til Kilden, Forskningsrådet.
Mens Hedmark kommune har en parlamamentarisk styringsmodell, styres Møre og Romsdal etter formannskapsmodellen.
–En følge av dette er at likestillingsarbeidet er helt ulikt plassert i organisasjonen. Likestillingsarbeidet i Hedmark ligger i øverste politiske organ, mens Møre og Romsdal har et likestillingsutvalg langt nede i hierarkiet.
-I fylker med formannskapsmodell er det naturlig at de som jobber med likestilling kun har en rådgivende rolle, mens modellen i Hedmark har vært å bevisst løfte opp og satse på likestilling der hvor makten ligger, sier Hanche-Dalseth, som mener at dette er helt avgjørende for å få makt, legitimitet og penger inn i arbeidet for likestilling.
Forkaster indeksen
Mange stiller spørsmål ved SSBs likestillingsindeks. Det blir påpekt at forekomsten av ulike arbeidsplasser i fylkene, vil gi store utslag på indeksen. – I Hedmark fylke er de heller ikke så opptatt av indeksen, men de har utviklet en likestillingssaldo for fylket, etter mønster av den som lages av Likestillings- og diskrimineringsombudet. De har altså valgt å ta pulsen på hvor problemene ligger i deres fylke, i stedet for å bare forkaste problemstillingen.
En kvinnegreie
Siden 1995 har den statlige strategien for å oppnå likestilling mellom menn og kvinner handlet om at kjønns- og likestillingsperspektivet skal integreres i den ordinære virksomheten (gender mainstreaming).
-Verken Møre og Romsdal eller Hedmark hadde tatt til seg ideen om gender mainstreaming eller fokus på menn. I begge fylkene er likestillingsarbeid kvinnepolitikk. Likestillingsutvalget i Møre og Romsdal har lav status, og på grunn av kravet om kjønnsbalanse tok det et halvt år å konstituere det sittende utvalget; ingen menn ville sitte der, forteller Hanche-Dalseth.