–Kvinnene er pensjonstaperne i dag og med denne reformen kommer de enda dårligere ut. Dette er dårlig likestillingspolitikk, sier fungerende likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo.
-Gapet mellom det kvinner og menn i snitt får utbetalt i pensjon fra folketrygden, øker med den nye ordningen. Dette kan være indirekte diskriminerende, sier Ingeborg Grimsmo, fungerende likestillings- og diskrimineringsombud.
Omsorgspoeng og levetid
Den vesentligste årsaken til at kvinner vil tape på pensjonsreformen, er den nye ordningen der besteårs-regelen blir forlatt og alle inntjeningsår skal telle likt. Dette vil ramme kvinner i stor grad. Årsak: Kvinner tjener mindre enn menn. De jobber mer deltid. De jobber mer deltid fordi store arbeidsgivere som sykehus og kommuner ikke vil tilby heltidsstillinger fordi de er tjent med å ha en fleksibel arbeidsstyrke som kan trekkes inn der det er behov. De jobber mer deltid fordi de tar et større ansvar for barn og hjem enn mennene. Norge har dessuten ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa og tradisjonelle kvinneyrker betales langt dårligere enn de mannsdominerte yrkene. Grimsmo mener pensjonsreformen ikke tar hensyn til at slike viktige likestillingsutfordringer ikke er løst.
For ”å gi kvinnene mer igjen” for omsorgsarbeidet, er omsorgspoengene økt fra 3G til 4,5G i årene fram til barnet er 6 år.
–Dette er ikke et tiltak som stimulerer kvinner til å bli mer yrkesaktive. Tvert imot kan det føre til at en del kvinner vil jobbe enda mindre, sier Grimsmo.
Hun mener politikerne først burde fokusere på å løse grunnleggende utfordringer i arbeidslivet som ufrivillig deltid, likelønn og bedre fordeling av omsorgsarbeid.
Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet avviser overfor NRK at pensjonsreformen er kvinnefiendtlig. –Vi får en klart bedre pensjonsopptjening for omsorg for barn, og fortsatt vil jo kvinner leve lenger enn menn, og dermed få glede av pensjonen i flere år, sier Støstad.
Helt siden NOU 2004:1 Modernisert folketrygd ble lagt fram, har det blitt pekt på at reformen vil ramme kvinner. Likestillingssenteret samlet inn en million underskrifter i protest mot reformen i 2004.
Likevel ble det oppnådd et pensjonsforlik i Stortinget i 2005. Det er imidlertid ikke foretatt forbedringer i forslaget til pensjonsreform i løpet av disse årene, som vil gi kvinnene vesentlig bedre utbetalinger enn i det opprinnelige forslaget.
Likestillings- og diskrimineringsombudet arbeider nå med sin høringsuttalelse til reformen, med frist 28. april.