Likestillings- og diskrimineringsombudet har fått mange reaksjoner etter et intervju med Aftenposten denne uka, hvor ombudet er skeptisk til bruken av ordet «sigøynerburger» fordi ordet sigøyner oppfattes av noen som rasistisk.
En av reaksjonene kom fra en person med jødisk bakgrunn som forteller at han selv hadde vonde opplevelser i oppveksten med begrepet jødekaker. Han skriver: «Jeg ble mye mobbet i forbindelse med kakene og jeg husker spesielt flere forferdelige og nedsettende historier som ble satt ut på barneskolen min om disse kakene.»
− Noen mener burger-debatten er en uvesentlig diskusjon om enkeltord. Eksemplet med jødekakene viser hvordan ord kan ramme enkeltpersoner, sier ombud Ingeborg Grimsmo.
Språkforsker og professor Tove Bull sier til forskning.no at ord som i utgangspunktet er nøytralt kan bli ladet med negative eller positive assosiasjoner. «Samer vil ikke bli kalt for fjellfinner. Jeg mener det er vanlig folkeskikk å respektere det. Vi forbyr ikke ord i Norge, heldigvis. Du kan si neger eller finn så mye du vil, men da bør du vite at det forteller ganske mye ufordelaktig om deg selv,» sier Bull.
Les hele intervjuet med Tove Bull her
− Språk kan oppfattes svært forskjellig ut fra hvilket ståsted du har og det kan misbrukes til å ramme andre. Derfor er det viktig at vi tilpasser språket slik at det ikke virker støtende på grupper eller enkeltpersoner, sier Ingeborg Grimsmo.
Det ligger mye makt i språk. Kampen for likestilling mellom kjønnene har for eksempel endret språket vårt. I dag er det svært få som snakker om kvinner som «det svake kjønn». Dette var helt alminnelig for 30-40 år siden. Språket endrer seg når samfunnet endrer seg. Ombudet skal påse at vi har et samfunn som ikke diskriminerer mennesker på grunn av blant annet etnisk opprinnelse.
− Ofte er nok språkbruken mer bevisstløs enn ment for å såre. Allikevel er det viktig at vi slutter å bruke foreldede begreper som for eksempel invalid, krøpling, neger og lignende. Når mange av rom-folket ønsker å fjerne seg fra begrepet sigøyner, må dette også respekteres, sier Grimsmo.
− I tilfellet med jødekakene er det ikke ordet jøde som oppfattes som negativt, men kakene ble brukt som et påskudd til å plage jøder i en situasjon der jødehat var mer utbredt i Norge.
Grimsmo mener politikere, maktpersoner og vareleverandører må gå i bresjen ved å bruke ikke-diskriminerende begreper.
Språk er av stor betydning for å hindre diskriminering og bidra til likestilling. Ombudet har derfor innledet et samarbeid med Språkrådet for å se nærmere på ord og begreper som kan virke støtende. Målet er å lage en oversikt over slike ord og finne fram til gode alternativer.