- Jeg tror vi trenger merkelapper innimellom, men de må ikke bli så store at de skygger for mennesket bak og virker livsbegrensende. Det som er frigjørende for noen, kan være et fengsel for andre, sa Lene Hansen, grunnlegger og tidligere leder av Riddu Riddu. Hun fortalte om hvordan Riddu Riddu helt fra starten av handlet om å ta definisjonsmakten i egne hender.

Ut av skammen

- Da jeg var yngre, skammet jeg meg over bakgrunnen min. For oss var Riddu et frigjøringsprosjekt. Vi ville ta sjøsamene ut av skammekroken. Kvitte oss med gamle merkelapper, og skape nye, mer inkluderende, sier hun.

Best til arkivering

Tidligere sametingspresident, Sven Olav Nystø, var enig i at merkelappene kunne ha en viktig funksjon innimellom. Han var likevel bekymret for den potensielle ekskluderingen som ligger i enhver gruppeinndeling.

- Merkelapper er gode å ha når vi skal arkivere, kategorisere og lage utstillinger. Men hvis de skal brukes på mennesker, må det baseres på frivillighet, og gjøres med en varsomhet som ikke begrenser folks handlingsrom, sa han.

Diskriminering gir dårlig helse

Siste taler, Ketil Lenert Hansen fra Senter for samisk helseforskning, har selv opplevd hvordan merkelapper brukes til å definere folk som innenfor, - eller utenfor.

- Jeg er norsktalende markasame, fra en reindriftsfamilie, og da jeg som student dro til Kautokeino fikk jeg klar beskjed om at jeg ikke var ordentlig same siden jeg ikke snakket samisk, sier han. Han presenterte funnene fra sitt doktorgradsarbeid om samer og helse, som fikk stor oppmerksomhet i media for få uker siden. Forskningen viste en klar sammenheng mellom diskriminering og helse.

- Vi ser at de som opplever mye diskriminering har to til tre ganger større sjanse for dårlig helse. Sjansen for å leve med høyt stressnivå er også 4-6 ganger så stor, sa han.