Krever svar fra statsministeren
Likestillings og diskrimineringsombudet har lenge etterlyst tiltak fra regjeringen for å stoppe hatytringer og hatkriminalitet. Lite har skjedd. Nå krever ombudet handling.
-Jeg hadde stor tro på at Erna Solberg skulle sørge for handling på dette området. Nå har hun sittet i to år som regjeringssjef og ingenting skjer, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
LDO leverte i vår en rapport med forslag til flere konkrete tiltak for å sikre vern mot hatytringer og hatkriminalitet. Ombudet har nå bedt om en redegjørelse for regjeringens tiltenkte planer og strategier på området.
-Regjeringen har hatt mer enn god nok tid. De har hørt historiene til de som rammes, de har snakket om viktigheten og de har fått rapporten de ventet på fra oss. Nå er det på høy tid å handle, sier Ørstavik.
Har lett med lys og lykte
Statsminister Erna Solberg har vært tydelig på at en forsterket innsats mot hatytringer og hatkriminalitet er på trappene. I 2011 skrev Solberg selv en kronikk der hun foreslår tiltak overfor daværende regjering.
-Vi har nå lett med lys og lykte etter tiltak fra Regjeringen. På hatkriminalitet har det ikke skjedd noen ting, sier Ørstavik.
Heller ikke innsatsen mot hatytringer imponerer Ørstavik. Hun mener regjeringen må sette av tid, penger og ressurser for å motarbeide hets og hatytringer.
- Regjeringen har hatt mer enn god nok tid. Nå er det på høy tid å handle.
- Vi trenger en regjering som ser utfordringene og tar temaet på alvor. På hatytringfeltet finner vi to mindre forskningsprosjekter fra regjeringen. Dette milevis fra den prioriterte og helhetlige satsingen som kreves for å håndtere dette store samfunnsproblemet.
I FNs søkelys
Også FN er opptatt av at norske myndigheter ikke gjør en god nok jobb på dette området. Om 14 dager reiser likestillingsminister Solveig Horne til Geneve. Da skal statsråden eksamineres av FN på temaet.
Les også: LDOs rapport til FNs CERD-kommite
-Her vil hun stilles til ansvar for at norske myndigheter har en fraværende, i beste fall svært defensiv, politikk for å bekjempe de hatytringene og den hatkriminaliteten som er hverdagen for mange, sier Ørstavik.
Ombudet har også bedt om en redegjørelse fra Justisdepartementet, Politidirektoratet og Riksadvokaten om deres tiltenkte planer og strategier for å sikre en nasjonal og ensartet praksis for registreringen av hatkriminalitet, effektivt oppfølging av hatkriminalitetsaker og god bistand til ofre for hatkriminalitet.
Hva er hatytringer?
- Hatytringer er nedverdigende, truende og trakasserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet og status i samfunnet.
- Hatytringer angriper menneskelige kjennetegn som etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.
- Hatytringer er ofte bygget på negative stereotypier og fordommer, og spiller vanligvis på ubegrunnet frykt og forakt for det som er annerledes.
- Hatytringer reguleres av straffelovens § 135a, men loven dekker ikke alle hatytringer.
- Kun ti tiltaler har blitt reist på bakgrunn av hatytringer de siste ti årene.
- Forskning viser at både ulovlig og “lovlige” hatytringer påfører samfunnet og individer store skader.
Hva er hatkriminalitet?
- Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av hat eller fordommer.
- Hatkriminalitet er kriminelle handlinger basert på en persons etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne.
- Hatkriminalitet strider mot de mest grunnleggende demokratiske prinsippene i vårt samfunn, nemlig likeverd og ikke-diskriminering.
- Hatkriminalitet gir stor skadevirkning for offeret, gruppen som identifiserer seg med offeret og for samfunnet som helhet.
- Hatkriminalitet angriper selve identiteten til offeret, og kan få konsekvenser langt utover den eller de som rammes direkte av den kriminelle handlingen.
- Hatkriminalitet reguleres av straffeloven (§135a, §349a, §232).