Velkomst bestemmer integrering
Flyktningene som kom fra Bosnia på 90-tallet klarer seg like godt som etniske nordmenn når det kommer til arbeid, utdanning og økonomi. Forskerne mener det skyldes det åpne klimaet de kom til, på en tid da «hele» Norge bestemte seg for å bidra solidarisk.
- Norsk politikk har til nå vært altfor fokusert på at det er flyktningene som må forandre seg. Det er de som må lære seg norsk, det er de som må tørre å sende barna i barnehage og det er de som må skaffe seg en jobb, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Hun mener forskernes funn viser at det er på høy tid at vi blir villige til å se litt mer på oss selv.
- Bosniernes historie viser at det betyr svært mye for integreringen hvordan vi som bor i landet fra før tar i mot de som kommer. Integrering er en toveisprosess, der begge parter må se verdien i hverandre, og være åpne for å lære av og tilpasse seg hverandre, sier Ørstavik.
Kritisk til norsk politikk
Ombudet har flere ganger kritisert myndighetenes politikk for å være for mye opptatt av å endre minoriteten, og for lite opptatt av å se på hva majoriteten må gjøre.
- Vi snakker om at innvandrere må få seg jobb, men vi snakker ikke om den dokumenterte diskrimineringen mennesker med minoritetbakgrunn møter på arbeidsmarkedet hver eneste dag, sier Ørstavik.
Ressurs, ikke problem
Hun er glad for å se at flere statsledere i Europa, med Tysklands Angela Merkel i spissen, nå har sluttet å snakke om «flyktningeproblemet» og i stedet løfter fram hvor viktige og verdifulle nye borgere er for Europas framtid.
- Mennesker er ikke problemer, de er muligheter. Det ser heldigvis flere og flere. Facebookgruppa Refugees welcome to Norway» har i dag over 80 000 medlemmer. Jeg er kjempeglad for at menn og kvinner i Norge er med på å skape et klima som gjør det mulig for mennesker å komme til Norge og bli en viktig ressurs for landet vårt, avslutter Ørstavik.