Denne uken lanserte regjeringen en ny handlingsplan med 50 tiltak mot rasisme og diskriminering. I forkant av lanseringen møtte likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm elleve representanter for noen som føler rasismeutfordringene på en annerledes måte, nemlig adopterte barn fra utlandet.
Rasisme mot utenlandsadopterte har fått lite oppmerksomhet fordi de regnes som «norske» fra første dag i Norge.
Mens noen strever med å føle seg tilstrekkelig norske, jakter andre mer kunnskap om sine røtter. Med et helt liv i Norge bak seg, hvordan skal man egentlig forholde seg til kommentarer som «det er ikke noe galt med deg, bare de som ligner på deg»? Hva skal man krysse av på når et offentlig opptaksskjema spør om du har utenlandsk bakgrunn?
Denne rasismen handler først om fremst om hudfarge, men det er ikke alltid de utenlandsadopterte vet at de blitt utsatt for den. Ombudet fikk også høre om hvordan enkelte hadde opplevd at rasismeerfaringer ble bagatellisert når de som barn eller ungdom fortalte om sine opplevelser til offentlig ansatte.
Noen fortalte om økende rasisme rettet direkte mot utenlandsadopterte, noe som kom tydelig til uttrykk i etterkant av drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i august.
Barnas behov
Ett av innsatsområdene i den nye handlingsplanen er å øke kunnskap og forskning på rasisme og diskriminering mot ulike grupper. Regjerningen ønsker å få mer kunnskap om ytre kjennetegn som grunnlag for diskriminering og rasisme. Arbeidet vil spesielt ta for seg hudfarge, inkludert rasisme og diskriminering rettet mot utenlandsadopterte.
Diego Alexander Foss (32) fra Norsk-Colombianos Forening, som kom til Norge fra Colombia da han var sju år, er blant dem som ønsker en bedre oppfølging av både adoptivforeldre og –barn.
- Vi har snakket mye om at språket i adopsjonsdebatten er mye rettet mot foreldrenes behov for å få barn, fremfor barnet selv. Det gjør at barna mangler vernet og familien mangler den obligatoriske oppfølgingen som eksempelvis tilbys en forsterfamilie. Det er også viktig at foreldre blir satt grundig inn i barnas forhistorie, sier Foss.
Føler seg usynliggjort
Uma Feed Tjelta (37) har nylig laget film om det hun kaller den norske «solskinnshistorien» om adoptivbarn fra utlandet. Hun er lei av at utenlandsadoptertes situasjon blir ansett som et privat anliggende, og mener at adopsjonslovverket bidrar til å gjøre gruppen usynliggjort.
- Som utenlandsadoptert så mister du pass, navn og andre papirer til du blir myndig. Frem til det er din oppgave å bli norsk. Det kan gi deg mye motgang i møte med samfunnet, sier hun.
Ombudet sier møtet gjorde sterkt inntrykk.
- Jeg fikk mye nyttig kunnskap fra de utenlandsadopterte som jeg møtte hos oss. Vi vil ta deres erfaringer og forslag til tiltak inn i vårt pådriverarbeid overfor myndighetene og i vårt eget arbeid med å fremme likestilling og hindre rasisme og diskriminering, sier Hanne Bjurstrøm.
Les fire statsråders omtale av den nye handlingsplanen hos Aftenposten.
Les mer om Uma Feed Tjeltas historie og film hos Vårt Land (bak betalingsmur).