I desember i fjor leverte Barnelovutvalget sin utredning med forslag til en mer moderne barnelov, med en høringsfrist til 1. mai. Loven tar for seg viktige deler av barns liv, for eksempel hva foreldrene kan bestemme over sine egne barn, og hvilke regler som gjelder for barna når foreldrene ikke bor sammen.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har nå sendt sitt høringssvar. Det kan du lese her.
- I denne høringen har det vært viktig for oss å ivareta hensynet til barnets rett til omsorg og kontakt med både mor og far. Farsrollen, og samfunnets forventninger til fedre, er vesentlig endret de siste tiårene. Dette må reflekteres i lovgivningen, sier ombud Hanne Bjurstrøm.
Far bør ha foreldreansvar
Utvalget har blant annet fremmet et forslag om at mor automatisk får foreldreansvar når foreldrene ikke er gift eller bor sammen ved barnets fødsel. Det vil være en omgjøring av dagens ordning, noe ombudet ikke støtter.
Én av grunnene er at automatisk delt foreldreansvar vil fremme et mer likestilt foreldreskap, der fars rettigheter og plikter tydeliggjøres gjennom loven. Barnet har rett til omsorg fra både mor og far, og automatisk felles foreldreansvar vil bidra til å oppfylle denne rettigheten for barnet.
Under spesielle omstendigheter kan det likevel være grunner til å be om foreldreskapet alene i barnets første leveår. Dette har vi redegjort for i høringsuttalelsen.
Skjerpede flytteregler kan være konfliktdempende
Ombudet er derimot enig med utvalget i at innenlands flytting bør falle inn under foreldreansvaret. Det vil si at begge foreldrene må samtykke hvor i landet barnet skal bo. Dette er samme praksis som hittil har vært gjeldene for flytting til utlandet. Ombudet støtter utvalgets forslag om at det åpnes for at selve flyttespørsmålet kan prøves for retten.
I høringssvaret tar ombudet til orde for å videreføre praksisen med avtalefrihet når barnets bosituasjon skal bestemmes. Det vil si at foreldrene selv skal komme frem til en avtale om bosted og samvær, uten noen føringer i loven. Dersom saken kommer inn til domstolen, mener ombudet at terskelen for å dømme til delt fast bosted skal være lavere enn i dag.
Ombudet mener for øvrig at å inkludere innlands flytting under foreldreansvaret kan ha en positiv effekt på en del av konfliktene som omhandler fast bosted. Det er grunn til å tro at mange foreldre kjemper om å få fast bosted, nettopp for å sikre seg mot den andres flytting. En endring i loven på dette punktet vil kunne medføre færre konflikter og rettstvister om fast bosted.
Familievernet må moderniseres
Vi ønsker også å understreke verdien av at flere saker løses før de når rettsapparatet, og at innsatsen på rådgivningsstadiet bør økes. Derfor støtter vi utvalgets forslag om at antall timer mekling i familievernet økes til seks timer før det gis meklingsattest. Dagens ene obligatoriske time gir mekler lite handlingsrom for å finne løsning og til å bygge relasjon til partene.
En satsning på rådgiverstadiet innebærer også en kvalitetssikring av tilbudet. Ombudet får en del henvendelser fra fedre som forteller at de opplever å bli presset til å inngå kompromisser under mekling i familievernet, til tross for at de mener at kompromisset er uriktig og ikke til barnets beste.
Det er derfor viktig at prosedyrer, arbeidsmetodikk og ressurstilgang bidrar til at familievernet gir likeverdige tjenester til mødre og fedre, og at meklingen ikke får en uønsket slagside mot tradisjonelle kjønnsrollemønstre og stereotype oppfatninger av foreldrerollene.
Uløste problemstillinger
Flere momenter i høringssvaret trenger ytterliggere vurderinger. Et av disse er tiltak for å hindre samværshindring, der en av foreldrene hindrer barnet i å møte den andre. Selv om det i dag er mulighet til å fastsette tvangsbot, ønsker ikke ombudet at det skal åpnes for trekk i barnebidraget. Dette er fordi en stans i barnebidrag vil kunne ramme barnet i større grad enn ordningen med tvangsbot.
Ombudet ber også departementet om å redegjøre for hvordan den juridiske foreldrestausen blir påvirket av ulike familiekonstellasjoner, eksempelvis når juridiske menn kan føde barn eller når juridiske kvinner kan gi sæd. Ombudet er ellers enig med utvalget i at barnelovens begrepsbruk bør inkludere dagens mangfold av familier.