22. juli 2011 var jeg arbeidsminister. Jeg var ikke på jobb den dagen. Men det var Hanne Løvlie, en kjær medarbeider i departementet.
Hun mistet sitt liv. Hun ble offer for denne forferdelige terroren som var et angrep på hele det norske samfunnet, på det norske demokratiet. Hele mitt kontor og regjeringsbygget ble totalt ødelagt.
Så var det også et forferdelig angrep på en bevegelse, på Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF. Jeg hadde mange kjære og bekjente som lenge var i uvisshet om hvorvidt deres barn fortsatt levde.
Jeg kjenner mange som har mistet sine barn. Jeg kjenner mange som har opplevd at deres barns liv har blitt et helt annet på grunn av de feige, grusomme handlingene som Breivik utførte den dagen.
Vi skal aldri glemme. Vi skal aldri slutte å kjempe mot det tankegodset som førte til disse forferdelige handlingene.
Jeg husker bildene av de døde og deres navn i avisen. Og jeg husker jeg bestemte meg for: «Du må huske hver av dem».
De fortjener alle at vi husker hver av dem. Vet hvem de er, vet hva de kunne blitt. Og har det som en motivasjon for å hver eneste dag bekjempe ekstremisme, hat og fordommer.
For dette er ikke en jobb vi kan gjøre én gang for alle. Dette er et arbeid vi må gjøre hver eneste dag. Det fortjener de som mistet sine liv, som fikk ødelagt sine liv.
Det fortjener vi, og det fortjener det norske samfunnet.
Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud.
Se video med ombudet under.