Høringsuttalelse til forslag om ny forskrift om opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi har tidligere hatt kontakt med Politihøgskolen og Politidirektoratet om deres arbeid for å rekruttere mer mangfoldig, og om internopplæring for å sikre at politiet behandler ulike folk likeverdig. Her er vår uttalelse til ovennevnte høringssak.
Generelt
Ved å slå sammen opptaksreglement og medisinsk reglement i en ny forskrift, gir man søkere lettere en oversikt over hva som kreves ved opptak til utdanningen.
Samtidig kan en forskrift gjøre at nødvendig konkretisering og utdyping av noen punkter utelates. Fullmakt til å fastsette utfyllende regler på bestemte områder legges til Politihøgskolen. Det er viktig at høyskolen legger prinsippet om ikke-diskriminering og likeverdig behandling til grunn når de utarbeider slike regler.
Til kap. 3, pkt 3.1 g. Bestå fysiske tester fastsatt av PHS
Et funksjonsavvik kan variere i styrke, og i hvordan det påvirker den faktiske funksjonsevnen. Ofte vil hjelpemidler kunne skape funksjonsmuligheter der noen ser begrensninger hos en søker. Når fysiske tester skal fastsettes av Politihøgskolen forventer LDO at slike tester tilpasses det som kreves i ulike stillinger. Vi forventer også at testene tilpasses individuelt, det vil si slik at den enkelte gis mulighet til å kompensere for et funksjonsavvik med hjelpemidler som også er egnet for en ansatt hos politiet.
Til kap. 4 Medisinske opptakskrav
Her nevnes egenskaper søkere ikke kan ha hvis de skal kunne gjennomføre utdanningen på en tilfredsstillende måte. LDO mener at dette ikke skal være en del av vurderingen som gjøres ved opptak til politistudier. Hvorvidt en søker har aktivitetsbegrensninger eller deltagelsesbegrensninger kan ikke vurderes kun ved å se på forhold ved søkeren fordi slike begrensninger ofte skapes i et samspill med omgivelsene. Dette er med andre ord ikke et rent medisinsk spørsmål. Opptaksnemnden bør heller se på studiestedets evne til å skape muligheter for studenter som har behov for tilrettelegging.
Mange funksjonsnedsettelser vil ha ingen praktisk betydning for en student ved Politihøgskolen. Andre kan ha mindre betydning som kan kompenseres for med enkle hjelpemidler. Om en funksjonsnedsettelse medfører at utdanningen ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, vil ofte være avhengig av om skolen tilrettelegger slik at studenten får en likeverdig utdanning.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger studiesteder en plikt til å tilrettelegge, jf. § 12 annet ledd:
Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som regjeringen vil ratifisere, slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning, og at staten skal sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer (jf. art. 24 første ledd).
Vi viser også til universitets- og høyskoleloven § 4.3. om plikter når det gjelder fysisk og psykisk arbeidsmiljø.
Dersom det viser seg at funksjonsnedsettelsen er av en slik art at det er gitt at personen ikke vil kunne gjennomføre utdanningen på en tilfredsstillende måte selv om skolen tilrettelegger, bør opptaksnemnden begrunne avslaget på en måte som gjør det mulig å etterprøve nemndens avgjørelse.
Videre er vi spørrende til hvorfor det er utdanningen og ikke kravene til ulike stillinger i politiet som setter begrensningene. Det bør kunne stilles ulike krav til politifolk avhengig av hvilken type arbeid den enkelte skal utføre. Det virker urimelig å stille de samme kravene til alle uavhengig av om de for eksempel skal jobbe forebyggende i skolen, med trafikksikkerhet, etterforskning eller delta i utrykningsoppdrag. Politihøgskolen bør ikke utestenge personer som kan utføre noen typer arbeid i politiet, men kanskje ikke andre typer arbeid.
Til kap. 6, pkt. 6.1 Opptaksnemnda skal i sin vurdering…
I punkt 6.1. står det at politiet skal gjenspeile samfunnet mht geografi, kjønn og kulturelt mangfold. LDO ser ikke noe grunn til å begrense rekrutteringen til disse kjennetegnene eller egenskapene ved søkerne. Ved å rekruttere bredt vil politiet også lettere håndtere det brede mangfoldet i befolkningen. LDO anbefaler at grunnlagene som har et diskrimineringsvern særlig nevnes: kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, religion og etnisitet.
Til kap. 6, pkt. 6.3 Opptaksnemnda kan…
Opptaksnemnda kan vurdere opptak av søkere med særlig ønsket kompetanse. LDO anbefaler at man tenker bredt også om kompetanse fordi befolkningen er mangfoldig på mange vis. For eksempel kan erfaring fra frivillig arbeid være en kompetanse som trengs i politiet. Det kan også egen erfaring med utsatthet for diskriminering.
Til kap. 7, pkt 7.2 Hver opptaksnemnd består av…
Det nevnes at leger skal være knyttet til opptaksnemndene for den medisinske vurderingen. Som vi skriver i våre kommentarer til kap. 4, mener LDO at aktivitetsbegrensning og deltagelsesbegrensing ikke er et medisinsk spørsmål, men et spørsmål om hvordan samfunnet skaper begrensninger eller muligheter. Derfor ser vi ikke hensikten med å gjøre dette til en rent medisinsk vurdering av den enkelte. Vi anbefaler at begrensninger og muligheter vurderes sammen med søker og en ergoterapeut eller psykolog, avhengig av om mulige begrensinger er av fysisk eller psykisk art. Derfor bør disse profesjonene inkluderes i nemnden.