Høring - adgang til å avholde fjernmøter og å ta lyd- og bildeopptak av muntlige forklaringer i Utlendingsnemnda m.m.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) viser til høringsbrev av 20. januar 2022 der Justis- og beredskapsdepartementet foreslår blant annet å gi adgang til å avholde fjernmøter og å ta lyd- og bildeopptak av muntlige forklaringer i Utlendingsnemnda.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Høringsnotatet inneholder forslag til endringer knyttet til adgang til å avholde nemndmøter digitalt i Utlendingsnemnda (UNE), tilskudd til retur, adgang til å ta lyd- og bildeopptak av muntlige forklaringer i UNE og endringer vedrørende oppnevning av nemndmedlemmer til UNE med mer. I lys av vårt mandat har vi merknader knyttet til forslaget om adgangen til å avholde nemndmøter digitalt i UNE.
2. Adgang til å avholde nemndmøter digitalt i UNE (fjernmøter)
Som følge av pandemien ble det innført midlertidige bestemmelser om fjernmøte i utlendingsloven, slik at nemndmøter ikke ble unødig utsatt som følge av smitteverntiltak. Departementet skriver at UNE hadde gjennomgående positive erfaringer med fjernmøter. Departementet anser adgangen til å holde fjernmøte som en modernisering av arbeidsformen, og foreslår en ny, varig endring i utlendingsloven, som åpner for at nemndmøter i UNE i visse tilfeller kan avholdes digitalt. Det er viktig for departementet at klagerens rettsikkerhet står i sentrum. Fjernmøte vil kun være aktuelt dersom det er hensiktsmessig og ubetenkelig av hensyn til klageren.
Ombudet mener at hensyn til klagerens digitale ferdigheter og tillit til myndighetene, bør inngå i forståelsen av hva som kan være «ubetenkelig av hensyn til klageren». Digitale ferdigheter kan variere med hensyn til landbakgrunn, kjønn, funksjonsevne, alder eller en kombinasjon av disse grunnlagene.[1] Vi vet også at noen personer har med seg erfaringer fra hjemlandet som gjør at de har lav tillit til myndigheter. For noen kan dynamikken og kommunikasjonsformen som hører til et digitalt nemndmøte, gjøre det ekstra vanskelig å fortelle om sin sak.
Ombudet har ikke det faglige grunnlaget for å uttale oss om det er forsvarlig å gjennomføre nemndmøter digitalt. Samtidig har vi merket oss at flere instanser som nå åpner for fjernmøte, stiller krav for gjennomføring av møter. For eksempel stiller kommuneloven krav om at deltakerne skal kunne se, høre og kommunisere med hverandre.[2] Dersom forslaget går gjennom ber ombudet departementet vurdere om det er hensiktsmessig å stille slike krav, for å styrke gjennomføringen av digitale nemndmøter. Videre kan vi ikke se at departementet har innhentet erfaringer fra advokater, utover å vise til tilbakemeldinger fra UNE. Ombudet anbefaler at departementet er lyttende til eventuelle innspill som kommer fra advokater, tolker eller andre parter som deltar i nemndmøter, i høringsrunden.
Ombudet har ellers ingen kommentarer til forslagene i høringsnotatet.
Vennlig hilsen
May Schwatz
fungerende ombud
Natasha Telson
rådgiver
[1] Se Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi «Digital hele livet. Nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen» av september 2021.
[2] Lov om kommuner og folkekommuner (kommuneloven) § 11-7. Fjernmøter.