Juss – Lovlig særbehandling av kvinnelig dommer

Justisdepartementet mente at kvinnen var bedre kvalifisert enn mannen, og hevdet at det uansett ville være tillatt å legge vekt på kjønn i favør av kvinnen, fordi hun var tilnærmet like godt kvalifisert som mannen.  Mannen mente på sin side at han var klart bedre kvalifisert, slik at vilkårene for særbehandling ikke var oppfylt.

Ombudet mente i motsetning til departementet at mannen var best kvalifisert, men ga departementet medhold i at særbehandlingen var lovlig, jf likestillingsloven § 3a.

Ombudet konstaterte innledningsvis at det grunnleggende vilkåret for særbehandling for å fremme likestilling var oppfylt, ettersom det bare var menn ansatt ved domstolen, og det generelt er få kvinnelige ledere av norske domstoler.
Ombudet redegjorde så for kravet om at personen som skal særbehandles må være tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte av motsatt kjønn.
Ombudet foretok en sammenlikning av de to kandidatenes kvalifikasjoner og kom til at mannen totalt sett framsto som noe bedre kvalifisert på grunn av sin erfaring som dommer.

Kvinnen hadde omtrent like lang erfaring fra juridisk virksomhet, men først og fremst som advokat. Ombudet mente at erfaringen som dommer måtte være mest relevant til en stilling som leder av en domstol.

Etter ombudets vurdering var det likevel ikke større forskjeller i kvalifikasjoner enn at de to kandidatene måtte anses som ”tilnærmet like godt kvalifisert”. Vilkårene for å legge vekt på kjønn i kvinnens favør var derfor etter ombudets mening oppfylt. 

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 07/928
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3, jf § 3a