06/1798: Diskriminerende seniorpolitikk

De fleste seniorpolitiske tiltakene gjelder for alle ansatte over 58 år og omfatter f. eks tilbud om informasjon om seniorpolitikk, og tilbud om seniorsamtale.

De tiltakene som omfatter lønns- og arbeidsvilkår, gjelder kun arbeidstakere mellom 62-64 år og oppnås ved at det inngås en avtale om en tiltaksplan etter en samtale med den enkelte arbeidstaker.

Tiltaksplanen gis som tilbud til alle som har vært ansatt i kommunen i minimum 5 år og som velger å ikke ta ut hel eller delvis Avtalefestet Pensjon (AFP). For disse tilbys følgende:

• A: Pensjonsgivende lønnsinntekt for å bli i stillingen.
  

  Når man fyller 62, 63 og 64 år vil det som hovedregel gis et lønnstillegg på kr. 12 000,- mot at man forplikter seg til å bli i stillingen i ett år. Lønnstillegget blir altså kr. 36 000,- for den som velger å arbeide i tre år. Medarbeidere i deltidsstillinger får forholdsmessig tillegg.

• B: Ekstra fridager med opprettholdelse av lønn.

  Fra den ansatte fyller 62 år, er det mulig å få ekstra fridager. Dette gjelder også for deltidsstillinger ned til 75 % stilling. Disse får fridager i forhold til stillingsstørrelsen:

Ved 62 år (eller første år i ordningen): 10 ekstra fridager (100 % stilling).

Ved 63 år(eller andre år i ordningen): 15 ekstra fridager (100 % stilling).

Ved 64 år (eller tredje år i ordningen): 20 ekstra fridager (100 % stilling).  

En ansatt kan velge mellom alternativ A eller B, eller en kombinasjon av disse, i forbindelse med seniorsamtalen det enkelte året. For ansatte som har valgt i begge ordningene blir det enten kr. 12 000,- og 15 feriedager, eller 24 000,- og 10 feriedager.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Klagerne mener kommunen diskriminerer en gruppe eldre i kommunen. De påpeker at kommunen iverksetter attraktive tiltak med ekstra lønn og/eller fridager for dem som er 62 – 64 år i 2006 frem til pensjonsalder. De som  i samme periode er 65 år eller eldre, er utelukket fra ordningen. Klagerne mener de samme grunner som tilsier at tiltaket er egnet for noen, også gjør seg gjeldende for dem over 65 år. Det gjelder både hensynet til å styrke motivasjonen for å stå lengre i arbeid og nødvendigheten av å belønne de eldre arbeidstakere som faktisk velger å stå i arbeid fram til pensjonsalderen.

Klagerne påpeker at yngre kollegaer både får bedre lønn og mer fri.Klagerne mener at kommunen ikke har saklig grunn til ikke å belønne alle som har spart kommunen for utgifter til AFP og som har vært med på å dra opp gjennomsnittet for avgangsalder. I tillegg finner klagerne det særlig urimelig at eldre arbeidstakere ikke kvalifiserer for de samme positive særtiltak, som f. eks ekstra fri, som yngre kollegaer gis anledning til.

Etter en konkret vurdering er ombudet kommet til at begrensningen i de seniorpolitiske tiltakene til å gjelde arbeidstakere mellom 62 og 65 år, er uforholdsmessig inngripende overfor arbeidstakere over 65. Det faller åpenbart utenfor loven å innføre seniortiltak som har til formål å redusere kommunens utgifter til AFP dersom disse tiltakene ikke gjøres gjeldende generelt for alle arbeidstakere fra en bestemt alder og frem til pensjonsalder. Ålesund kommunes seniortiltak må derfor anses å stride mot aml. § 13-1 jf. 13-3 i den grad de ikke er gjort gjeldende for arbeidstakere som er 65 år eller eldre.

Likestillings- og diskrimineringsombudets konklusjon er derfor at Ålesund kommune har handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 ved gjennomføring av sine seniorpolitiske tiltak.