Spørsmål om diskriminering av en kvinne på grunn av etnisitet og/eller alder
Kvinnen hadde først vært innleid gjennom et vikarbyrå, og fikk fast ansettelse i selskapet 11½ måneder senere. Kvinnen sammenlignet sin situasjon med situasjonen til tre kollegaer i selskapet som fikk fast ansettelse raskere enn henne. Disse hadde vært innleid omtrent på samme tidspunkt som kvinnen. All tre var norske og vesentlig yngre enn kvinnen. I følge kvinnen hadde diskrimineringen skjedd ved (1) at hun fikk fast ansettelse flere måneder senere, og at hun dessuten måtte bestå en seks måneders prøvetid, (2) at hun ble forbigått i forhold til to stillinger, (3) at hun hadde fått mindre opplæring enn en kollega, og (4) at hun tjente mindre enn andre i selskapet, herunder disse nevnte kollegaer.
Ombudet fant at ingen av disse forholdene ga grunn til å tro at kvinnen hadde blitt utsatt for diskriminering.
Når det gjaldt tidspunktet og vilkårene for kvinnens faste ansettelse mente ombudet at tidspunktet og vilkårene for tilbudet verken hadde noen sammenheng med kvinnens etniske bakgrunn/nasjonale opprinnelse, eller hennes alder. Avdelingen hvor kvinnen først hadde fungert, hadde nemlig vært ment til å være midlertidig. Ett år senere, da den midlertidige avdelingen ble stengt, fikk kvinnen et tilbud om en fast stilling som hun takket ja til. Denne stillingen var i en annen avdeling, og innebar en kombinasjon av gamle og nye oppgaver. Disse stemte overens både med kvinnens profesjonelle erfaring og det faktum at hun hadde bedt om å drive med spesielle oppgaver. I og med at dette var en ny stilling mente også ombudet at prøvetidskravet var rimelig.
Når det gjelder anførselen om forbigåelse, konstaterte ombudet at kvinnen ikke hadde dokumentert at hun hadde formelle kvalifikasjoner eller profesjonell erfaring som var relevant. Ombudet så derfor ikke grunn til å overprøve selskapets valg om å tilby stillingene til andre kollegaer som selskapet mente var bedre kvalifisert.
Når det gjaldt opplæring, fant ombudet at det spesielle seminaret som kvinnen mente seg forbigått fra, kun var ment for ansatte i en spesiell stilling. I og med at kvinnen hadde en helt annen stilling, hadde hun ikke krav på å delta i denne undervisningen.
Når det gjaldt kvinnens lønn, fant ombudet at kvinnen ved fast ansettelse hadde fått en betydelig lønnsøkning i forhold til lønnen til den som hadde hatt stillingen før kvinnen. Ombudet fant ikke at det var relevant å sammenligne kvinnens avlønning med hva andre ansatte tjente i andre stillinger.