Spørsmål om forbigåelse ved ansettelse på grunn av kjønn
Justis- og politidepartementet anførte prinsipalt at kvinnen var den best kvalifiserte til stillingen. Departementet viste til at kvinnen hadde hatt relevant erfaring i en lederstilling og hadde dokumentert gode lederegenskaper herfra. I tillegg hadde hun fått positive tilbakemeldinger fra referansene. Subsidiært anførte departementet at kvinnen og klageren (mannen) var tilnærmet like godt kvalifisert og at vilkårene for moderat kjønnskvotering var oppfylt. I den sammenheng viste departementet til den særlige underrepresentasjonen av kvinnelige domstolledere.
I tråd med innstillingsrådets vurdering av kandidatene, kom ombudet frem til at den mannlige klageren fremsto som best kvalifisert til stillingen. Etter en kvalifikasjonsvurdering av begge søkerne, mente ombudet at departementet ikke hadde sannsynliggjort at kvinnen var bedre kvalifisert enn klageren.
Til departementets subsidiære anførsel om positiv særbehandling, kom ombudet frem til at departementet hadde sannsynliggjort at kvinnen og mannen var tilnærmet like godt kvalifisert, og at det derfor var grunnlag for positiv forskjellsbehandling. Ombudet la til grunn at målsettingen om å øke kvinneandelen blant dommere ville vil bidra til å fremme formålet med likestillingsloven, en bedring av kvinnenes stilling.
Konklusjon
Justis- og politidepartementet handlet ikke i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminering da den kvinnelige søkeren ble ansatt som sorenskriver.
Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn
Saksnummer: 09/203
Likestillingsloven § 4 annet ledd, jf. § 3 første og annet ledd nr. 1, jf. § 3 bokstav a.
Les hele uttalelsen her (PDF).