Ombudet mente et gatekjøkken ikke var universelt utformet fordi inngangspartiet hadde en trapp med to trappetrinn.
Det var ikke montert rampe foran inngangen. Gatekjøkkenet svarte kun på telefon, og dokumenterte aldri at det var skjedd utbedringer.
Saksnummer: 09/1750
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Hele uttalelsen, datert 23. juni 2010:
Spørsmål om universell utforming av gatekjøkken
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Handikapforbund (NHF) Steinkjer og omegn av 20. august 2009.
NHF mener ledelsen ved gatekjøkkenet Go og Mætt ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi inngangspartiet ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.
Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Go og Mætt bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler i Steinkjer, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.
Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Go og Mætt mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.
Sakens bakgrunn
Gatekjøkkenet Go og Mætt ligger i Steinkjer. Ved inngangen er det en trapp med to trappetrinn, og en dørstokk foran døren. Det er ikke installert noen rampe eller platting ved døren.
NHF hevder at Go og Mætt bryter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven § 9 ved at inngangspartiet ikke er universelt utformet.
Go og Mætt har på telefon med saksbehandler hos ombudet orientert om at inngangspartiet skal være utbedret. De har ikke dokumentert dette ved å sende fotografier til ombudet, etter flere oppfordringer fra ombudet.
Rettslig grunnlag
Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.
Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.
Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.
Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:
- tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
- om virksomhetens funksjon er av offentlig art
- de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
- virksomhetens ressurser
- sikkerhetsmessige hensyn
- vernehensyn
Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.
Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.
Ombudets vurdering
Ombudet vil innledningsvis fastslå at gatekjøkkenet God og Mætt er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (pasienter, kunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service. Plikten til universell utforming omfatter å sikre at et inngangsparti ved et gatekjøkken er tilgjengelig for rullestolbrukere/personer med nedsatt bevegelsesevne.
Er Go og Mætt universelt utformet?
Det første ombudet må ta stilling til er om Go og Mætt tilfredsstiller kravet til universell utforming.
Standard Norge har utarbeidet retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Diss retningslinjene er veiledende for hva som skal anses som universell utforming etter loven. I NS 11001-1:2009 er det angitt at utvendige ramper skal ha et hinderfritt areal på minst 1600 med mer x 1600 med mer både foran og etter rampen. Her har Go og Mætt ikke dokumentert at det er installert rampe eller at det er gjort plass til snuareal for rullestolbrukere ved inngangsdøren. Ombudet har kun mottatt fotografier oversendt av NHF, og de viser inngangspartiet uten rampe. Ombudet finner således at Go og Mætt ikke er universelt utformet.
Vil krav om UU være uforholdsmessig?
Ombudet må deretter vurdere om Go og Mætt har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av gatekjøkkenet. Det er God og Mætt som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre gatekjøkkenet universelt utformet.
God og Mætt har på telefon med ombudet hevdet at inngangspartiet er utbedret. Dette er imidlertid ikke dokumentert med fotografier, til tross for at saksbehandler har bedt om dette flere ganger. På bakgrunn av dette finner ombudet at God og Mætt ikke har sannsynliggjort at inngangspartiet er universelt utformet.
Konklusjon
Ombudet konkluderer med at Go og Mætt bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven grunnet manglende utbedring av gatekjøkkenets inngangsparti.
***
Ombudet uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet oppfordrer likevel Go og Mætt til å installere en rampe ved inngangspartiet, samt fjerne eventuelle hindringer ved inngangsdøren. Dersom dette alt er gjort ber vi om at gatekjøkkenet sender fotografier av inngangspartiet til ombudet.
Dersom Go og Mætt ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Go og Mætt ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.