Partene var enige om at den mannlige fengselsbetjenten og de kvinnelige miljøterapeutene ved samme institusjon ble ulikt avlønnet.

Mannen hevdet at han som fengselsbetjent utførte samme arbeid som de kvinnelige miljøterapeutene ved samme institusjon, og at ulik avlønning var basert på diskriminering på grunn av kjønn.

Institusjonen mente derimot at avlønningen var begrunnet i ulik kompetanse.

Ombudet kom fram til at fengselsbetjenten ikke utførte samme arbeid eller arbeid av lik verdi som miljøterapeutene, og det var følgelig ikke grunnlag for å si at det forelå diskriminering. 

Saksnr; 08/1950
Lovanvendelse; Likestillingsloven § 5
Dato; 09.03.2010

Spørsmål om brudd på likestillingsloven § 5

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 15. februar 2009 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.

A hevder at Kriminalomsorgen region vest handler i strid med likestillingsloven § 5 ved avlønningen av miljøterapeuter og fengselsbetjenter ved X. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Kriminalomsorgen region vest ikke har handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved avlønningen.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra partene har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet.

Ved X soner det straffedømte som har søkt seg dit selv. Brukerne må være motivert for å arbeide med endring av sin nåværende livsførsel. Soning ved X innvilges kun når den domfelte har særskilte behov for bo- eller sosialtrening, planlegging av løslatelsen og nettverkssamarbeid.

Ved X arbeider det syv miljøterapeuter; fem kvinner og to menn. Kriminalomsorgen har to miljøterapeutkoder som er lønnet ulikt avhengig av kompetanse, jf. Kriminalomsorgens interne stillingsbeskrivelser. Det kreves høyskoleutdanning for å være lønnet i stillingskode 1201 lønnsramme 15 og sosialfaglig utdanning på videregående nivå eller fengselsskolen for å bli ansatt som miljøterapeut i stillingskode 0808 lønnsramme 13, jf. Hovedtariffavtalen i staten. Det vil si at man kan være miljøterapeut både med og uten høyskoleutdanning, men avlønningen vil bli ulik. Miljøterapeutene er plassert i stillingskode 1201 lønnsramme 15 alternativ 3.

Ved X er det tilsatt tre menn som fengselsbetjenter. For å bli tilsatt som fengselsbetjent i Kriminalomsorgen, må man ha bestått fengselsskolen. Fengselsskolen er en toårig lønnet etatsutdanning. Utdanningen består av ett år som aspirant i et fengsel med veiledning/undervisning og ett år med undervisning på fengselsskolen. Utdanningen er ikke en høyskoleutdanning og kvalifiserer ikke til studiepoeng.

Fengselsbetjentene er plassert i stillingskode 0264 lønnsramme 39 alternativ 2,3 og 8. Fengselsbetjentene er lønnet i ulike alternativer fordi de har ulik fartstid i kriminalomsorgen og har fått individuelle tillegg ved lokale lønnsoppgjør. Tilleggene beholdt de ved tilsetting ved X.

Ombudet har mottatt følgende stillingsbeskrivelse for miljøterapeutene og fengselsbetjentene fra kriminalomsorgen:

”Arbeidet ved X består av tett oppfølging av domfelte med fokus på endring. Dette jobbes det med gjennom aktivt miljøarbeid, programvirksomhet, kontroll og fagutvikling. Ansvarsområdene består av programvirksomhet, miljøarbeid, daglig kontroll samt rekruttering av domfelte og kontakt med andre enheter.”

I tillegg arbeider det flere vikarer/ekstrahjelper på X. De har ikke samme ansvar og arbeidsoppgaver som de faste ansatte, men er likevel lønnet som miljøterapeuter i lønnsramme 15. De fleste er kvinner med ulik bakgrunn.

På personalmøtet den 11. juni 2009 ble det delt ut nye vaktinstrukser for dagvakt, ettermiddagsvakt, helgevakt, nattevakt og vakt tirsdag ettermiddag.

Ombudet mottok skriftlig klage fra A den 15. februar 2009.

Partenes syn på saken

A mener avlønningen av miljøterapeutene og fengselsbetjentene er i strid med likestillingsloven § 5. Han som fengselsbetjent tjener mindre enn de kvinnelige miljøterapeutene. Han mener at de gjør samme arbeid, og derfor skulle vært lønnet likt.

Det ble avholdt møte om As lønnsplassering den 20. januar 2009 mellom kriminalomsorgen region vest v/B og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) v/C. Den 13. februar 2009 ble As likelønnskrav avslått.

I stillingsbeskrivelsen for miljøterapeutene står det at ansvarsområdene er blant annet programvirksomhet. Ingen av de kvinnelige miljøterapeutene som jobber ved X har denne utdannelsen. Dette er en etterutdanning som gjennomføres ved kriminalomsorgens utdannelsessenter i Oslo (fengselsskolen). Samtlige fengselsbetjenter har imidlertid denne kompetansen. Når det gjelder kontrollvirksomhet, er dette et ansvarsområde med begrenset kompetansenivå for miljøterapeutene. Det begrunner A med utdanningen og tidligere yrkeserfaring for begge profesjoner.

Stillingsbeskrivelsene til kriminalomsorgen er kun ment til internt bruk. Hovedtariffavtalene i staten sier ikke noe om hvilke kvalifikasjonskrav som kan stilles for å bli ansatt i stillingskode 1201, lønnsramme 15. Kriminalomsorgen kan derfor ansette personer etter skjønn og lønne svært ulikt uten å bryte tariffavtalen.

Minstelønnen til miljøterapeutene er stillingskode 1201, lønnsramme 15 alternativ 3. Flertallet av miljøterapeutene har høyere lønn enn dette. Kriminalomsorgen har mulighet til å plassere miljøterapeuter i alternativ 2 i stedet for 3, men det blir ikke gjort. Det blir derfor enda større lønnsforskjell mellom fengselsbetjentene og miljøterapeutene enn nødvendig.

A bemerker at stillingsbeskrivelsene for miljøterapeutene og fengselsbetjentene er identiske. 

Det stemmer ikke, slik kriminalomsorgen hevder, at fastsettelsen av lønnen til den kvinnelige barne- og omsorgsarbeidere, D ble fastsatt ved en feil. Fengselsleder E ved X ble gjort oppmerksom på feilen av A i begynnelsen av juli 2008. A fikk da til svar at D hadde en personlig egnethet som tilfredsstilte kravet til denne lønnsplasseringen, samt relevant praksis. Kravet om høyskole var ikke tema. Kriminalomsorgen valgte å unnlate å gi tilbakemelding på As lønnskrav, men likevel gi D lønn som miljøterapeut i kode 1201, lønnsramme 15 alternativ 3. Etter at A henvendte seg til ombudet, tok ledelsen ved X kontakt med D for å få henne til å signere en ny kontrakt med dårligere lønnsbetingelser i stedet for å øke fengselsbetjentens lønn.

Kriminalomsorgen påpeker at fengselsskolen ikke er å betrakte som høyskoleutdanning og kvalifiserer ikke til studiepoeng. Fengselsskolen er likevel toårig. I tillegg kommer pliktår etter endt utdanning. Første og andre året inneholder teori, mens siste året er pliktår med praksis. Det er svært mange likheter mellom fengselsskolen og politihøyskolen. Innholdet i flere av de relevante fagene på skolene svært like. Det framkommer av studieplanene til de respektive skolene. Fengselsbetjentene besitter høy kompetanse innen kriminalomsorg, noe ikke miljøterapeutene gjør. A viser til at det blant annet er ansatt en kunsthistoriker, barne- og ungdomsarbeider og en lærer. Han kan ikke se at denne kompetansen er mer verdifull enn fengselsbetjentenes når man jobber i et fengsel.

A er kritisk til at kriminalomsorgen nevner de forskjellige lønnsalternativene under beskrivelsen av lønnplasseringen til fengselsbetjentene. Det gjøres ikke under forklaringen på lønnsplasseringen til miljøterapeutene. Det gir et feilaktig inntrykk av de store lønnsforskjellene som er på X.

Av kriminalomsorgens svar på om miljøterapeutene og fengselsbetjentene utfører arbeid av lik verdi kommer det fram at arbeidsoppgavene og verdien av arbeidet som blir gjort er lik. Innholdet i studiene på fengselsskolen er rettet mot denne type arbeid. Ingen av miljøterapeutene har en like tverrfaglig kompetanse som fengselsbetjentene sett opp mot arbeidet i X.

Det framkommer ingen steder at kriminalomsorgen forventer at miljøterapeutene har kompetanse til å arbeide med flere og mer komplekse problemstillinger. Det er også uklart hvilke komplekse problemstillinger det er tale om. Noen problemstilinger som kan være relevante er vold, rus, selvmord, makt, kulturforskjeller og lovverket. Dette er fagområder som miljøterapeutene har liten kompetanse på, men som fengselsbetjentene har en treårig utdannelse for å kunne utføre. Det å ha høyskoleutdanning gjenspeiler ikke ansvar og arbeidsoppgaver på X.

Kriminalomsorgen omgjorde stillingen for en kvinnelig fengselsbetjent til miljøterapeut. De viser til krav som ble lagt fram i lokale forhandlinger, og at hun oppfylte kvalifikasjonskravene til høyskoleutdanning. A stilles spørsmål ved hvorfor denne utdanningen ikke er hensyntatt tidligere.

Stillingsinstruksene som ble delt ut på personalmøtet ved X den 11. juni 2009 synliggjør ikke regionens forventninger. De bekrefter derimot at arbeidsoppgavene er like og at sikkerheten er høyt prioritert.

B hevder A er ansatt på like vilkår som andre fengselsbetjenter i region vest. Det stemmer ikke. Kriminalomsorgen region vest lyste ledig en stilling som kriminalomsorgskonsulent i Sogn og Fjordane senest i desember 2008. Det ble da stilt krav om treårig høyskoleutdanning eventuelt fullført fengselsskole. Her likestilles altså fengselsbetjenter og høyskoleutdannete.

Kriminalomsorgen region vest avviser at avlønningen er i strid med likestillingsloven § 5.

Brukergruppen på X er krevende med komplekse problemstillinger. For å kunne møte de ulike behovene, er det nødvendig for kriminalomsorgen å ha ansatte med ulik kompetanse og kvalifikasjoner. Tverrfagligheten ivaretas ved at fengselsbetjentene får en spesialisering innen det sikkerhetsmessige og fengselsfaglige og miljøterapeutene får en mer spesialisert kompetanse innen områder som helse- og sosialfag.

Fengselsbetjentene og miljøterapeutene lønnes ulikt fordi de har forskjellig kompetanse. Miljøterapeutene har høyskoleutdanning mens fengselsbetjentene har en toårig etatsutdanning. Det forventes at miljøterapeutene arbeider med flere og mer komplekse problemstillinger hos den domfelte. De ansatte har også ansvar for å veilede sine kollegaer i ”sine” fagfelt, noe som vil være mer krevende når fagfeltet er spesialisert. Under henvisning til dette har det vært fokus på å rekruttere tilsatte med ulik fagbakgrunn for at disse kan utfylle hverandre i innsattearbeidet. Kriminalomsorgen erkjenner at stillingsinstruksene kan forbedres når det gjelder å synliggjøre ulike forventninger knyttet til den enkeltes fagbakgrunn og at den enkelte skal ansvarliggjøres når det gjelder å benytte egen kompetanse. Kriminalomsorgen region vest er i dialog med X når det gjelder å presisere stillingsbeskrivelsene ved enheten.

Det ble tilsatt en kvinnelig barne- og omsorgsarbeider som miljøterapeut sommeren 2008. Hun var kvalifisert som miljøterapeut i stillingskode 0808, lønnsramme 13, men fikk ved en feiltakelse tilbud om stilling som miljøterapeut i stillingskode 1201, lønnsramme 15 hvor kvalifikasjonskravet er høyskoleutdanning. Hun aksepterte avtalen. I ettertid har kriminalomsorgen forsøkt å rette opp feilen ved å tilby henne å flytte over i stillingskode 0808, men beholde sin nåværende lønnsplassering. Det har hun ikke akseptert. Det var ikke mulig for vedkommende å forstå at hun ble plassert i feil kode på tilsettingstidspunktet. Det er derfor utelukkende kriminalomsorgens feil. Kriminalomsorgen vurderer det slik at det er inngått en bindende avtale med vedkommende selv om kvalifikasjonskravene ikke er oppfylt. Det innebærer ikke at kvalifikasjonskravene til stilling som miljøterapeut i stillingskode 1201, lønnsramme 15 er endret.

Etter krav i lokale lønnsforhandlinger ble stillingen til en kvinnelig fengselsbetjent omgjort til miljøterapeut stillingskode 1201, lønnsramme 15 fordi hun oppfylte kvalifikasjonskravet med høyskoleutdanning.

Kriminalomsorgen er av den oppfatning at de vaktinstrukser som etter det opplyste ble presentert på et personalmøte ikke tilsvarer de stillingsinstrukser/-beskrivelser som kriminalomsorgen har beskrevet i brev til ombudet. Med stillingsinstruks menes arbeidsgivers forventninger til hvordan de ansattes kompetanse skal benyttes i arbeidet. Av den grunn er det nødvendig å knytte beskrivelsen av dette til den enkeltes fagbakgrunn. Vaktinstruksene det vises til skisserer i større grad rutiner for hvilke oppgaver som skal gjennomføres på det enkelte skift.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 1.

Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn, jf. § 3. Likestillingsloven § 5 presiserer at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. Det innebærer ikke at alle som utfører samme arbeid skal ha samme kronebeløp utbetalt. Lovens krav er at lønnen fastesettes etter kjønnsnøytrale normer eller prinsipper. Retten til lik lønn gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.

Likestillingsloven § 16 oppstiller en regel om delt bevisbyrde. Det innebærer at klager i første omgang må peke på forhold som gir grunn til å tro at forskjellsbehandling har skjedd. Klagers påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dersom det er vist til forhold som gir grunn til å tro at det har skjedd forskjellsbehandling, er det opp til arbeidsgiver å sannsynliggjøre at det allikevel ikke har skjedd ulovlig forskjellsbehandling.

Ombudets vurdering

A har bedt ombudet vurdere om kriminalomsorgen region vest har handlet i strid med likestillingsloven § 5 ved avlønningen av fengselsbetjent A sammenlignet med miljøterapeuter med høyskoleutdanning ved X.

A og arbeidstakerne han sammenligner seg med, jobber alle på X og utfører dermed arbeid i samme virksomhet, jf. likestillingsloven § 5 første ledd. Partene er i tillegg enig om at miljøterapeutene lønnes høyere enn A, som er fengselsbetjent. Det er altså ikke omstridt at de har ulik lønn, og at lønnsforskjellen ikke er ubetydelig.

Det første spørsmålet ombudet derfor skal ta stilling til er om fengselsbetjentene og miljøterapeutene utfører ”samme arbeid” eller ”arbeid av lik verdi”, jf. likestillingsloven § 5 første ledd. Det er de objektive kjennetegnene ved arbeidet ombudet skal vurdere. Ifølge Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 52 skal vurderingen foretas ”ut fra en bred vurdering av stillingene, blant annet under hensyn til arbeidsoppgaver, ansvar, organisasjonsmessig plassering og nødvendig utdanning”. Videre i proposisjonen på side 60 vises det til at det er ”arbeidsoppgavene, og ikke hvordan arbeidstakeren utfører arbeidet, som skal danne grunnlaget for vurderingen”.

Ombudet har fått tilsendt identisk stillingsbeskrivelse for miljøterapeutene og fengselsbetjentene. At stillingsbeskrivelsen er lik, peker i retning av at miljøterapeutene og fengselsbetjentene utfører like arbeidsoppgaver. Kriminalomsorgen erkjenner at stillingsinstruksene kan forbedres når det gjelder synliggjøringen av ulike forventninger knyttet til den enkeltes fagbakgrunn og den enkeltes ansvar for å benytte sin kompetanse. Kriminalomsorgen hevder de forventer mer av miljøterapeutene og at de arbeider med mer komplekse problemstillinger hos den domfelte. A imøtegår deres syn og hevder stillingsbeskrivelsen bekrefter at de gjør arbeid av lik verdi. Kriminalomsorgens forventning framgår ingen steder slik at det er vanskelig for ombudet å etterprøve denne påstanden.

Videre har ombudet mottatt vaktinstrukser for de ulike vaktene ved X. A hevder dette underbygger hans påstand om at han gjør arbeid av lik verdi som miljøterapeutene. Ombudet er imidlertid enig med Kriminalomsorgen i at vaktinstruksene framstår mer som en beskrivelse av rutiner for hva som skal gjennomføres for det enkelte skift.

Kriminalomsorgen hevder den ulike avlønningen først og fremst har sammenheng med utdanningsnivå. Miljøterapeutene har høyskoleutdanning og fengselsbetjentene har toårig lønnet etatsutdanning. De påpeker at utdanningen ikke er en høyskoleutdanning og kvalifiserer ikke til studiepoeng. A hevder at fengselsskolen har mange likhetstrekk og derfor burde sammenlignes med politihøyskolen.

Ifølge EF-domstolens sak C-109/88 Danfoss kan formell høy kompetanse ha betydning for arbeidets verdi. Det forutsettes da at kompetansen har betydning for arbeidets utførelse. Kompetanse ut over det som kreves for stillingen, skal altså ikke med i totalvurderingen, for eksempel hvis noen er såkalt overkvalifisert. Det er etter det ombudet forstår, ikke tilfellet her.  Ombudet kan ikke overprøve Kriminalomsorgens vurdering av nødvendig utdanning for de to stillingskategoriene. Ombudet viser også til EF-domstolens sak C-309/97. I saken, som gjaldt spørsmål om lik avlønning av leger og psykologer som tilsynelatende utførte identiske arbeidsoppgaver, ble det uttalt:

”In those circumstances, two groups of persons who have received different professional training and who, because of the different scope of the qualifications resulting from that training, on the basis of which they were recruited, are called on to perform different tasks or duties, cannot be regarded as being in a comparable situation.”

A hevder at den kvinnelige barne- og omsorgsarbeideren, D, fikk lønn tilsvarende en miljøterapeut med høyskoleutdanning selv om hun ikke tilfredsstilte utdanningskravet. A hevder begrunnelsen var at D hadde en personlig egnethet som tilfredsstilte denne lønnsplasseringen. Kriminalomsorgen hevder det ble begått en feil da hun ble lønnsplassert. Ombudet registrerer at partene er uenig på dette punktet, men finner uansett ikke at et enkelttilfelle kan bevise at lønnen til de som arbeider ved X fastesettes med vekt på kjønn.

Ombudet finner dermed at A ikke utfører samme arbeid eller arbeid av lik verdi som miljøterapeutene med høyskoleutdanning etter likestillingsloven § 5. Det er dermed ikke grunnlag for videre vurderinger. 

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Kriminalomsorgen region vest ikke handler i strid med likestillingsloven § 5 ved avlønningen av fengselsbetjent A sammenlignet med miljøterapeutene med høyskoleutdanning ved X.

Nemndas uttalelse i sak 11/2010

Mannen brakte ombudets uttalelse inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til samme resultat som ombudet.

Les nemndas vedtak på nemndas nettside.