Saksnummer: 13/733
Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven av 20. juni 2005 § 4
Dato for uttalelse: 4. desember 2013

• Ombudets uttalelse i pdf-format
  
  

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

A underviser i språk for innvandrere og flyktninger ved Johannes Læringssenter. Hun har også vært sensor og eksaminator i norsk på høyere nivå (Bergenstesten) siden 2008. Hun ble fratatt arbeidsoppgavene som sensor og eksaminator på Bergenstesten fordi hun ikke har norsk som morsmål.

Ombudet kontaktet først X, som ombudet først antok var rette innklagede i saken. X mente imidlertid at rette innklagede er Folkeuniversitetet, ettersom det er Folkeuniversitetet – Norsk språktest som angir retningslinjer for personell på Bergenstesten. Folkeuniversitetet Vestlandet opplyste at riktig mottaker i saken er Norsk språktest (UiB). Norsk språktest (UiB) bekrefter ovenfor ombudet at de er oppdragsgiver for sensorer og eksaminatorer på Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten). Ombudet har på dette grunnlaget vurdert om Norsk språktest (UiB) sine krav til sensor og eksaminator er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av språk, jf diskrimineringsloven § 4.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun er blitt diskriminert på grunn av språk når Norsk språktest krever at man må ha morsmålsbakgrunn i norsk for å være sensor/eksaminator ved norsk på høyere nivå (Bergenstesten). Hun sier at hun ble fratatt denne arbeidsoppgaven uten nærmere begrunnelse eller samtale fordi hun ikke har morsmålsbakgrunn i norsk. A hevder hun behersker norsk på morsmålsnivå og at hun har de nødvendige kvalifikasjoner i norsk som fag.

Norsk språktest (UiB):

Norsk språktest avviser påstand om diskriminering, og hevder at det kun er faglige grunner bak kravet om at eksaminatorer og sensorer må være morsmålsbrukere.

Norsk språktest erkjenner at det stilles som krav at sensor/eksaminator på Test i norsk — høyere nivå (Bergenstesten) må ha norsk som morsmål. Norsk språktest opplyser at:

«(…) Test i norsk høyere nivå skal måle på nivå B2 og Cl i Det felles europeiske rammeverket (Europarådet 2001).

Rammeverket beskriver seks språknivåer fra A1 (lavest) til C2 (høyest, tilnærmet morsmålsnivå). Test i norsk høyere nivå måler altså på avansert nivå. En sensor eller eksaminator på denne prøven må ha et høyere språklig nivå enn det språknivået prøven måler, altså nivå C2 eller høyere. Siden det ikke eksisterer språkprøver på C2-nivå i norsk, har vi satt norsk morsmål som krav.»

Norsk språktest opplyser at kravet om morsmål vært diskutert med teststedet (X) helt siden 2008, og fra 2010 har kravet om norsk som morsmål vært et absolutt krav. På grunn av problemer med å skaffe kvalifiserte eksaminatorer/sensorer på X, hadde teststedet fått midlertidig løyve til å benytte A frem til 2010, samt ved avvikling av eksamen i mai 2012, da problemstillingen kom opp på nytt. Det ble gitt tydelig beskjed til testleder at dette var et unntakstilfelle.

Norsk språktest opplyser at det er et vanlig krav innen språktesting at den som eksaminerer og vurderer, må inneha en høyere kompetanse enn den som testes, og at det er utelukkende faglige grunner til at de har et morsmålskrav for sensor og eksaminator. Norsk språktest opplyser at:

«Forsking viser at sensorer som er morsmålsbrukere, og sensorer som ikke er morsmålsbrukere vurderer noe ulikt. En praksis der noen sensorer har norsk morsmål og andre ikke, vil derfor kunne gi en ulik behandling av kandidatene, noe som vil gjøre prøven mindre pålitelig og rettferdig. På bakgrunn av internasjonal forskning, har vi derfor vurdert det slik at kandidatene vil få en mer rettferdig og lik vurdering om alle sensorene er morsmålsbrukere av norsk.

Når det gjelder kravet om at eksaminatorer må være morsmålsbrukere, har det flere grunner. På Test i norsk- høyere nivå, er det avgjørende at eksaminator stiller spørsmål som utfordrer kandidaten og gir vedkommende anledning til å produsere språk på høyt nivå. Det er derfor avgjørende at eksaminator selv er på et svært høyt språklig nivå. Det er dessuten en prøve som kan ha stor betydning for dem som tar den. Det er viktig at kandidatene opplever at de blir tatt på alvor og får en lik og rettferdig gjennomføring og vurdering av prøven. Hvis eksaminator ikke selv snakker feilfritt norsk, kan kandidatene oppleve at de ikke blir tatt på alvor i en viktig prøvesituasjon.»

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt over.

Å stille særskilte krav til språkkunnskaper i forbindelse med fordeling av arbeidsoppgaver kan være i strid med forbudet mot diskriminering på grunnlag av språk.

Språkkrav som anses nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende vil likevel ikke være diskriminering i strid med loven, jf. § 4 fjerde ledd. Diskrimineringslovens regler gjelder også i arbeidslivet, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd jf. diskrimineringsloven § 3.

Diskrimineringsloven § 10 oppstiller en regel om delt bevisbyrde. Det innebærer at klager i første omgang må peke på forhold som gir grunn til å tro at forskjellsbehandling har skjedd. Klagers påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dersom det er vist til forhold som ”gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering”, er det opp til innklagede å sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd ulovlig forskjellsbehandling.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Norsk språktest sitt krav om at sensor/eksaminator på Bergenstesten må ha norsk som morsmål er i strid med diskrimineringslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av språk.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at språk har hatt betydning for at klager mistet sine arbeidsoppgaver, går bevisbyrden over på Norsk språktest. Norsk språktest må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd, jf. diskrimineringsloven § 10.

Det er uomtvistet at Norsk språktest stiller som krav at sensor/eksaminator på Bergenstesten må ha norsk som morsmål.

Vektleggingen av språkkompetanse utgjør en direkte forskjellsbehandling på grunn av språk, jf. diskrimineringsloven § 4 første ledd, jf. annet ledd.

Spørsmålet blir dermed om Norsk språktest har sannsynliggjort at krav at sensor/eksaminator på Bergenstesten må ha norsk som morsmål er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A, og dermed tillatt etter diskrimineringsloven § 4 fjerde ledd.

Bergenstesten måler en deltakers norskkunnskaper på et avansert nivå. Ombudet finner at det er saklig å kreve at sensor/eksaminator er på et høyt språklig nivå, og et høyere språklig nivå enn det språknivå prøven måler. Norsk språktest påpeker viktigheten av at sensor/eksaminator snakker feilfritt norsk, slik at kandidatene opplever at de blir tatt på alvor og får en lik og rettferdig gjennomføring og vurdering av prøven. Ombudet legger til grunn at vektlegging av en sensor/eksaminators språkkompetanse og krav om at sensor/eksaminator er på et høyere språklig nivå enn den som testes i norsk er et saklig formål.

Det neste spørsmålet blir hvorvidt det er nødvendig å stille som krav at sensor/eksaminator har norsk som morsmål for oppnå det saklige formålet.

Norsk språktest har fra 2010 hatt et absolutt krav om at sensor/eksaminator i Bergenstesten har norsk som morsmål siden det ikke eksisterer en språkprøve på høyere nivå enn det språknivået Bergenstesten måler. Norsk språktest hevder at forskning viser at sensorer som er morsmålsbrukere, og sensorer som ikke er morsmålsbrukere vurderer noe ulikt. Slike forskningsresultater er imidlertid ikke oversendt ombudet. Ombudet mener som nevnt ovenfor at det er saklig å kreve at sensor/eksaminator er på et høyere språklig nivå enn det språknivå prøven måler, og at sensor snakker feilfritt norsk. Ombudet kan imidlertid ikke se at Norsk språktest har sannsynliggjort at for å sikre at sensor/eksaminator behersker norsk på slikt nivå så er det nødvendig med et absolutt krav om norsk som morsmål. Norsk språktest har ikke fremlagt opplysninger og/eller dokumentasjon som tilsier at sensorer/eksaminatorer som ikke har norsk som morsmål under enhver omstendighet ikke vil kunne være på et tilstrekkelig høyt språklig nivå. Slik ombudet ser det, bør Norsk språktest kunne foreta en konkret vurdering av en sensor/eksaminators språklige nivå- og kvalifikasjoner uavhengig av hvilket morsmål vedkommende opprinnelig har. Å stille et ubetinget krav om norsk som morsmål vil kunne ekskludere kandidater uten at det foreligger noen saklig grunn til det.

Ombudet finner på den bakgrunn at Norsk språktest sitt absolutte krav om at en sensor/eksaminator i Bergenstesten må ha norsk som morsmål ikke er tillatt etter unntaksadgangen i § 4 fjerde ledd. Norsk språktest har dermed handlet i strid med diskrimineringsloven.

Selv om det kun er anført diskriminering grunnet språk finner imidlertid ombudet å påpeke at krav om at en sensor/eksaminator må ha norsk som morsmål også utgjør en indirekte diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, jf. diskrimineringsloven § 4 første ledd.

Det å kreve at en arbeidssøker/arbeidstaker skal ha norsk som morsmål er en tilsynelatende nøytral praksis/bestemmelse, men som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker som ikke er født i Norge med norske foreldre automatisk ikke anses som kvalifisert til arbeidet. Ombudet legger til grunn at det å bli fratatt eller ikke kunne få arbeidsoppgaver/arbeid medfører at en «stilles dårligere» enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere, jf. diskrimineringsloven § 4 tredje ledd annet punktum. Ombudet kan som nevnt ovenfor ikke se at forskjellsbehandlingen er tillatt etter unntaksadgangen i § 4 fjerde ledd

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Norsk språktest sitt krav om at sensor/eksaminator ved Bergenstesten må ha norsk som morsmål er i strid med diskrimineringsloven § 4.