Likestillingsombudet mottok klage på en arbeidsgiver. Organisasjonen, som klaget på vegne av en kvinne, hevdet at hun ble nektet å bære hodeplagg. Kvinnen er muslimsk, og ønsket derfor å bære skaut. Arbeidsgiver imøtegikk påstanden om at kvinnen ikke fikk bære hodeplagg, og mente at dette ikke var noe problem. Arbeidsgiver hadde imidlertid gitt kvinnen beskjed om å bytte til et mindre hodeplagg av hensyn til effektiviteten. Organisasjonen var ikke enig i arbeidsgivers framstilling, og holdt på at kvinnen var blitt nektet å bære hodeplagg i arbeidstiden. Kvinnen hadde da, ifølge organisasjonen, følt seg tvunget til å si opp stillingen.

Ingen av partene kunne dokumentere sine påstander, ord stod mot ord, og Ombudet hadde derfor ikke grunnlag for å konkludere i saken. Å nekte muslimske kvinner å bære hodeplagg er en indirekte diskriminering, fordi forbudet bare rammer kvinner. Likestillingsombudet påpekte at arbeidsgiver ikke hadde lagt fram dokumentasjon på at hodeplagg påvirket effektiviteten, og at påstanden således var grepet ut av løse luften. Ombudet fant derfor at arbeidsgiver ikke hadde saklig grunn til å be kvinnen om å bytte hodeplagg. Anmodningen var etter Ombudets syn i strid med loven, og arbeidsgiver ble derfor bedt om å unnlate slike anmodninger i fremtiden.

Saksnummer: 1999/128
Emne: hodeplagg, kvinner, ansettelse, uniform
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0,  § 4.2