Likestillingskontakten ved et politidistrikt henvendte seg til Likestillingsombudet i forbindelse med en innstilling til midlertidig stilling som lensmannsfullmektig ved et lensmannskontor. En mann var innstilt som nummer en mens en kvinne var innstilt som nummer to. Begge var interne søkere. Klager stilte spørsmål ved om det var lagt vekt på kjønn ved denne innstillingen.
Likestillingsombudet foretok en sammenligning av den kvinnelige og mannlige søkeren, for å se om det kunne påvises ulik behandling av søkerne i strid med likestillingsloven. Sammenligningen ble foretatt i lys av stillingsutlysningen.
Ifølge utlysningsteksten var kravet til utdannelse eksamen fra Politihøgskolen. Videre ble det krevet bred og allsidig politierfaring. Begge søkerne oppfylte kravet til utdannelse og politierfaring. Etter Ombudets vurdering stilte søkerne relativt likt på disse områdene.
I utlysningsteksten ble også lederutdanning, eventuelt ledererfaring eller lederegenskaper etterspurt. Den kvinnelige søkeren hadde en del ledererfaring gjennom forskjellige stillinger, blant annet som vakt/divisjonsleder, operativ uteleder og operasjonsleder. For tiden innehadde hun stilling som lensmannsfullmektig, men stillingen hadde ikke noen direkte lederfunksjon. Hun hadde også påbegynt studier innen ledelse og organisasjonsutvikling. Ombudet mente likevel at den mannlige søkeren var best kvalifisert. Dette fordi han hadde vært lensmannsførstebetjent i fem år, lensmannsfullmektig et års tid i tillegg til å ha vært konstituert lensmann en kort periode.
Ombudet anså altså den mannlige søkerens drøye fem år i stillingen som lensmannsførstebetjent som avgjørende for at han ble innstilt som nummer en, da han i løpet av disse årene hadde opparbeidet seg en ledererfaring som den kvinnelige søkeren ikke hadde. Likestillingsombudets konklusjon ble derfor at det ikke kunne påvises noen ulik behandling av den kvinnelige og den mannlige søkeren i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2001/160
Emne: ansettelse, mindretallsanke, politiet
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2, § 4.0