Ombudet henvendte seg i den forbindelse til Kommunal- og regionaldepartementet med spørsmål om hvordan reglementet praktiseres på dette området, særlig om man tar tilstrekkelig hensyn til den spesielle situasjon kvinner er i på dette området. Departementet kom med en fyldig redegjørelse i saken. I redegjørelsen ble det blant annet vist til at Justisdepartementet har gitt retningslinjer om tolkning av flyktningdefinisjoner hvor det slås fast på prinsipielt grunnlag at forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell orientering skal kunne danne grunnlag for asyl. I tillegg opplyste departementet blant annet at det er et sentralt moment i vurderingen av om en kvinne skal ha asyl hvorvidt hjemlandet kan beskytte henne mot mishandling.

I ettertid er det også kommet en høring om endringer i utlendingsloven, hvor departementet blant annet foreslår å tilføye en forskriftshjemmel i utlendingsloven som gir departementet rett til å gå utfyllende regler om vilkårene for å anses som flyktning.

I sitt høringssvar uttalte Likestillingsombudet at det er positivt med en slik forskriftsregulering. Ombudet forutsatte imidlertid at hjemmelen til å gi forskrifter ble brukt til å slå fast retten til asyl på grunn av kjønnsbasert forfølgelse. Ombudet viste til at FN’s høykommissær for flyktninger har uttalt at flyktningkonvensjonen må tolkes i lys av at kjønn er en relevant faktor ved vurdering av om en person er flyktning. Dette betyr at man kan og bør trekke inn kjønnsperspektivet i vurderingen. I tillegg viste Ombudet til at det finnes retningslinjer fra 1998 hvor departementet på prinsipielt grunnlag slår fast at forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell orientering skal kunne danne grunnlag for asyl.

Saksnummer: 2001/082
Emne: asylpolitikk, kvinner, asyllovgivning, utlendingsloven
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0