Et politisk parti utlyste stilling som politisk rådgiver. Ved utvelgelsen av hvilke søkere som skulle innkalles til intervju, skulle blant annet kjønnsammensetningen av politisk avdeling tas i betraktning. Dette fordi avdelingen besto av fire menn og to kvinner, og det var stillingen til en av kvinnene som skulle besettes. Syv søkere ble innkalt til intervju, alle kvinner. En mannlig søker klaget til Likestillingsombudet på denne ansettelsesprosessen.
Likestillingsombudet viste til at man ved ansettelser har en viss adgang til å særbehandle kvinner. I lys av EF-domstolens praksis, er dette imidlertid kun tillatt dersom den kvinnelige søkeren er like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert som den beste mannen. Ombudet uttalte derfor at det politiske partiet lovlig kunne ha oppfordret kvinner til å søke stillingen og at det også var tillatt å særbehandle kvinner ved ansettelsen. Dette fordi kvinner var underrepresentert i den aktuelle stillingskategorien.
Ombudet presiserte at kvinnelige og mannlige søkere må få mulighet til å bli vurdert på lik linje, før man tar i bruk særbehandling som virkemiddel. Det er derfor ikke i tråd med likestillingsloven bestemmelse om særbehandling å utelukke det ene kjønn fra et trinn i ansettelsesprosessen slik partiet hadde gjort. Ved at de mannlige søkerne ble utelukket fra intervjurunden, fikk de ikke sjansen til å bli vurdert på lik linje med de kvinnelige kandidatene. En slik fremgangsmåte kan ha medført at klart bedre mannlige søkere ble forbigått, noe som er i strid med likestillingslovens regler.
Det politiske partiet bekreftet i ettertid at man tok Likestillingsombudets avgjørelse til etterretning.
Saksnummer: 2003/342
Emne: politisk rådgiver, ansettelse, intervju, menn
Klager: mann
Lovanvendelse: § 4.2