En kvinne arbeidet som selger i et møbelfirma. Firmaet hadde salgssamarbeid med et annet møbelfirma, og kvinnen arbeidet derfor som representant for begge etter en bestemt brøk. Da kvinnen gikk ut i fødselspermisjon ble en mannlig selger fra det andre møbelfirmaet ansatt som vikar for henne. I løpet av tiden kvinnen var i fødselspermisjon ble samarbeidsavtalen reforhandlet.
Ved disse reforhandlingene stilte det andre møbelfirmaet krav om at kvinnen ikke skulle omfattes av ny avtale. Da kvinnen kom tilbake etter endt permisjon, var hennes selgerstilling dermed avviklet. Hun fikk i stedet tilbud om to andre stillinger. Stillingsinnholdet i disse stillingene var såpass forskjellig fra hennes selgerstilling, at det i realiteten dreide seg om en oppsigelse kombinert med nytt tilbud om jobb.
Bedriften viste til at omorganiseringen samt reforhandlingen av samarbeidsavtalen, var en nødvendig følge av dårlige økonomiske tider for bedriften. Samarbeidet med den andre møbelprodusenten var av avgjørende betydning for bedriften, og bedriften mente derfor at de ikke hadde annet valg enn å godta kravet om at kvinnen ikke skulle omfattes av ny samarbeidsavtale. Bedriften kunne bevise både den negative utviklingen og kravet fra den andre møbelprodusenten.
Likestillingsombudet kom frem til at bedriften hadde sannsynliggjort at det ikke var fødselspermisjonen som var utslagsgivende for omplasseringen av kvinnen, og konkluderte dermed med at bedriften ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2003/158
Emne: fødselspermisjon, omorganisering, tilbakekomst
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0