Organisasjonen viste til at satsene for foreldrebetaling for barnehageplasser følger et inntektsdifferensiert system, slik at foreldre med lav inntekt får en prisreduksjon. Organisasjonen påpekte at aleneforsørgere med rett til stønad til barnetilsyn ikke gis adgang til å benytte seg av denne prisreduksjonen i samme grad som andre familier. Ettersom aleneforsørgere i alle hovedsak er kvinner, mente organisasjonen at denne praksisen var i strid med likestillingsloven.

Likestillingsombudet henvendte seg til kommunene og viste i denne sammenheng til at Folketrygdlovens regler om støtte til barnetilsyn fremmer likestilling ved at enslige forsørgere, som i all hovedsak er kvinner, stimuleres til å delta aktivt i arbeidslivet. Ved å innføre en prispolitikk som eliminerer den fordelen enslige forsørgere her er gitt, undergraver man etter Ombudets syn et likestillingsfremmende tiltak. En slik politikk vil dermed være i strid med likestillingslovens aktivitetsplikt, jfr § 1a. Aktivitetsplikten pålegger det offentlige å arbeide aktivt og målrettet for likestilling.

Saksnummer: 2002/403-409
Emne: enslige forsørgere, oppholdsbetaling, barnehage
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 1.0