Kvinnen arbeidet som radiograf i turnus ved sykehuset. Sykehuset hadde en ordning med såkalte produksjonsavtaler. Det vil si at enkelte radiografer kunne inngå midlertidige, individuelle avtaler om høyere lønn. I avtalene var det underforstått at radiografene skulle stille opp på overtidsvakter, mot et tillegg i lønn. Avtalene innebar imidlertid ikke at arbeidsgiver kunne kreve noen utvidelse av arbeidstiden siden avtalene ikke var inngått på gruppenivå. Kriteriene for å kunne inngå denne typen avtale, var at radiografen var organisert, at vedkommende jobbet i 100 % stilling og at vedkommende hadde mulighet til å jobbe overtid. Kvinnen mente dette forskjellsbehandlet kvinner, fordi gravide arbeidstakere ville utgjøre hovedgruppen av de som ikke hadde mulighet til å jobbe overtid. Dette fordi gravide arbeidstakere ble tatt ut av vanlig turnus og omplassert på grunn av helsefarlige sider ved arbeidet. I tillegg var det i hovedsak kvinner som arbeidet deltid.
Likestillingsombudet uttalte at det her kunne dreie seg om en direkte forskjellsbehandling av gravide arbeidstakere samt indirekte forskjellsbehandling av kvinner i og med at det i hovedsak er kvinner som arbeider deltid. At man setter som kriterium at vedkommende som inngår avtalen må arbeide i 100 % stilling, behøver ikke nødvendigvis være et usakelig krav. Grunnen til at noen velger å jobbe deltid, er jo nettopp å redusere arbeidsmengden. En annen problemstilling oppstår i forbindelse med gravide som faktisk ikke har mulighet til å jobbe overtid. Denne gruppen har ikke selv valgt å ikke inngå i vanlig turnus, men er blitt omplassert på grunn av helsefarlige sider ved arbeidet.
Ombudet uttalte videre at man i en slik sak måtte se på hvordan selve avtalen var utformet. Det vil si om det i avtalen ligger en forutsetning om en viss andel overtid eller om avtalen er utformet som et generelt tillegg i lønn samtidig som det kun er en uforpliktende sosial forventning om at man arbeider overtid. I forhold til sistnevnte type avtale kan det lettere anses for å være usakelig å benytte seg av de tre kriteriene som nevnt, enn ved en avtale som fremstår som mer forpliktende i forhold til andel overtid.
Saksnummer: 2004/201
Emne: graviditet, lønnsavtaler, turnus, radiograf
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0