16/1472 Idrettsforeningen handler ikke i strid med diskrimineringsforbudet eller plikten til universell utforming

Idrettsforening handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ettersom de skulle personer med nedsatt funksjonsevne skulle få kjøpe sesongkort, og fordi de planla å utbedre stigningsforholdene på HC-tribunen.

A klaget på at det ikke er mulig å kjøpe sesongkort til fotballkamper når man trenger HC-plass på tribunen. A klaget også på at HC-tribunene på hans lokal fotballstadion ikke var universelt utformet på grunn av for bratte stigningsforhold.

Da ombudet tok saken til behandling, fikk ombudet opplyst at det skulle bygges en ny HC-tribune i løpet av kort tid der A kunne reservere plass ved å kjøpe sesongkort. Ombudet fikk også opplyst at det hadde vært en befaring av de to eksisterende HC-tribunene og at stigningsforholdene skulle utbedres i løpet av kort tid.

Ombudet konkluderte derfor med at idrettsforeningen ikke handler i strid med forbudet mot diskriminering eller plikten til universell utforming.

Konklusjon

1. B Toppfotball handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering i dtl § 5, forutsatt at personer med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å kjøpe sesongkort når ny HC-tribune er oppført.

2. B Toppfotball handler ikke i strid med plikten til universell utforming i dtl § 13, forutsatt at de planlagte utbedringene når det gjelder stigningsforhold gjennomføres.

  • Saksnummer: 16/1472
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 og § 13
  • Dato for uttalelse: 20. september 2016

 

Sakens bakgrunn

A bruker manuell rullestol. Som rullestolbruker får han ikke kjøpt ordinære billetter for å se på fotballkamper på D stadion i C kommune. Det er avsatt ca. 10 gratis-plasser for funksjonshemmede på to steder rundt banen. Han må bestille gratisbilletter på klubbhuset i forkant og hente dem i fribillettluka.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at det innebærer direkte diskriminering å bli nektet å kjøpe sesongkort på lik linje med alle andre, og å bli nektet en betalt plass. Han anser ikke dette som en forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende.

A har i årevis hatt muligheten til å se kamper fra en veranda utenfor VIP-området. For ca. 2 sesonger siden ble denne muligheten fjernet. Siden han er en ihuga fotballfan, ønsket han å kjøpe sesongkort. Dette ble han nektet av B idrettsforening, da de ikke har tilrettelagte plasser å reservere. Sesongkort innebærer at man «kjøper» en egen plass for sesongen det gjelder, og at man kan gå på kamp når som helst. Det at han blir henvist til gratisbilletter, gjør at han ikke kan gå på kamp når han vil, men må planlegge dette i forveien og er avhengig av ledige billetter.

I ettertid har han kontaktet flere fotballklubber rundt om i landet, for å se om han kunne få kjøpe sesongkort andre steder. Alle steder han har kontaktet har uten problem tilbudt han å kunne kjøpe sesongkort til ulike priskategorier etter ønsket plass.

A mener at både C kommune og B idrettsforening bryter plikten til universell utforming når det gjelder plassering av HC-plasser på D stadion. A kan heller ikke se at det skal være uforholdsmessig stor byrde for virksomhetene å skulle tilrettelegge for en bedre løsning enn hva de har per i dag.

A opplyser at D stadion har 2 utvalgte steder for funksjonshemmede tilskuere. Det første stedet er en treplatting, plassert på bakkenivå ved det ene corner-flagget. Her sitter man så lavt, at dersom spillet foregår på andre banehalvdel, så er det umulig å følge med. Alle andre publikummere sitter i noe høyde, slik at de skal ha oversikt over hele banen. I tillegg er plattingen flat, slik at dersom det er flere rader med rullestoler, så vil de som sitter på raden bak ikke kunne se noe særlig.

Det andre stedet er plassert på en tribune som ble bygget i 2015. Plassene som er tildelt funksjonshemmede ligger ned en bratt grusbakke. Her er det helt umulig å komme seg opp uten bistand når man bruker manuell rullestol. I tillegg er det vanskelig å bremse på vei nedover fordi det er grus. Dersom man må på toalettet underveis, så ligger dette plassert på baksiden av tribunen. I tillegg er det særdeles dårlig oversikt fra dette området til banen. Man kan ikke se begge målene fra denne plasseringen.

B Toppfotball:

B Toppfotball ønsker å legge til rette for at alle skal kunne se deres kamper på D stadion. De samarbeider tett med anleggseier C kommune for å sikre slik tilrettelegging.

Dagens tilrettelegging for HC-plasser på stadion har nylig vært besiktiget av rådet for funksjonshemmede i C. Tilbakemeldingene fra befaringen var stort sett gode, men det ble påpekt ugunstige stigningsforhold mellom noen av HC-plassene og tilgang til toalett/kiosk. Her vil de sammen med anleggseier vurdere tiltak for å endre stigningsforhold samt utbedre underlaget.

For å imøtekomme behov for kjøp av sesongkort, er det nå planlagt en ny HC-tribune i tribune øst, hvor tilgang til toalett og kiosk vil være på samme nivå som tribuneplassene. Den nye plassen er ca. midt i tribunehøyden, slik at oversikten over banen skal være god. Den nye HC-tribunen vil stå ferdig i september. På denne tribunen vil det være mulig for HC-brukere å kjøpe sesongkort. Andre HC-plasser på stadion vil fortsatt være gratis.

Til anførselen om at enkelte plasser ikke gir optimal oversikt over hele banen, så skriver klubben at dette dessverre er det normale, også for personer uten nedsatt funksjonsevne. Det vil alltid være noen plasser på en fotballstadion som har dårligere utsikt til spilleflaten enn andre, men her er det Bs oppfatning at det ikke gjøres forskjell i forhold til noen brukergrupper.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Forbudet mot diskriminering Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7. Diskriminerende hensikt eller motiv er ikke nødvendig for å kunne rammes av lovens forbud mot diskriminering (jf. lovens forarbeider Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 251). Det sentrale er om behandlingen gir en diskriminerende virkning.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Plikten til universell utforming

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil ta stilling til om praksisen om at rullestolbrukere ikke får kjøpe sesongkort er i strid med forbudet mot diskriminering. Ombudet vil også ta stilling til om de gratis HC-tribunene på D stadion er universelt utformet.

Kjøp av sesongkort

Ombudet legger til grunn at det ikke er mulig å kjøpe sesongkort med fast tribuneplass for personer som bruker rullestol. HC-plassene er gratis, og kan ikke reserveres. Ombudet mener at denne praksisen innebærer at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. De mister valgmuligheten til å kjøpe sesongkort, fordi de har behov for HC-plass. De kan derfor heller ikke sikre seg plass lang tid i forkant. Det er ikke anført at det er gode grunner bak denne praksisen. Ombudet tar derfor ikke stilling til om vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt.

B Toppfotball opplyser at det bygges en ny HC-tribune i løpet av september 2016. Personer med nedsatt funksjonsevne får da mulighet til å kjøpe sesongkort og reservere HC-plass.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at B Toppfotball ikke handler i strid med forbudet mot diskriminering, forutsatt at personer med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å kjøpe sesongkort når ny HC-tribune er oppført.

Universell utforming av gratis HC-tribuner

Ombudet vil innledningsvis fastslå at B Toppfotball er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (pasienter, kunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Ombudet bemerker at vi ikke tar stilling til om D stadion i sin helhet er universelt utformet. Ombudet tar kun stilling til de påklagede forholdene.

A klager på at den ene HC-tribunen ikke gir god oversikt over banen hvis det er andre som sitter foran, og at det er for bratte stigningsforhold til den andre HC-tribunen og kiosken og toalettet.

B Toppfotball opplyser at en ikke alltid kan forvente å få en plass med god oversikt over hele banen, uavhengig av funksjonsevne. Ombudet mener at spørsmålet om den ene HC-tribunen er plassert slik at det ikke gir god oversikt over banen, ikke reiser spørsmål om brudd på plikten til universell utforming. Det reiser heller ikke uten videre spørsmål om diskriminering, i og med at det per i dag er en HC-tribune som gir god oversikt. HC-brukere er ikke stilt dårligere enn andre, som heller ikke kan forvente å alltid få en plass med god oversikt. Når det er sagt, legger ombudet til grunn at B Toppfotball skal bygge ny HC-tribune i løpet av september 2016. Plasseringen av de nye plassene vil være midt på tribunen, med god oversikt over banen. De eksisterende gratisplassene på nedre del av tribunen vil beholdes i tillegg.

Dersom stigningsforholdene opp til tribuneplassene er for høy, reiser det spørsmål om brudd på plikten til universell utforming. Ifølge B Toppfotball vil stigningsforholdene imidlertid utbedres i samråd med C kommune i forbindelse med byggingen av ny HC-tribune som nevnt over. De nye plassene vil etter det opplyste dessuten være på samme nivå som toalettene og kiosken på tribunen. Det følger av ombudets og nemndas praksis at plikten til universell utforming etter dtl § 13 er oppfylt, dersom det foreligger konkrete planer for utbedring.

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at B Toppfotball ikke handler i strid med plikten til universell utforming i dtl § 13, forutsatt at de planlagte utbedringene når det gjelder stigningsforhold gjennomføres.

Konklusjon

1. B Toppfotball handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering i dtl § 5, forutsatt at personer med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å kjøpe sesongkort når ny HC-tribune er oppført.

2. B Toppfotball handler ikke i strid med plikten til universell utforming i dtl § 13, forutsatt at de planlagte utbedringene når det gjelder stigningsforhold gjennomføres.