Politisk parti bryter ikke plikten til universell utforming av sine nettsider

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om universell utforming av nettsidene til B.

A klaget på mangel på universell utforming av nettsidene til B i 2011. Foranledningen for klagen var en undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi hadde konkluderte med at ingen av de politiske partienes nettsider tilfredsstilte kravene til tilgjengelighet og brukervennlighet. I ombudets uttalelse av 19. mars 2013 konkluderte ombudet med at B brøt plikten til å sikre universell utforming av nettsiden. Ombudet var imidlertid tilfreds med at B tok Difis undersøkelse alvorlig, og viste initiativ til å jobbe videre med tilgjengelighet på sine nettsider ved å lansere ny profil. Ombudet avsluttet derfor oppfølgingen av saken.

I mai 2017 gjorde Difi en ny undersøkelse av om nettsidene til politiske partier var universelt utformet. Difi håndhever forskrift om universell utforming av IKT.

Difi konkluderte med at nettsidene til B oppfyller 72 % av kravene til navigering i innhold, 71 % av kravene til skjemaelement, 74 % av kravene til koding og at nettsidene har 8 forekomster av brudd på kravene til kontrast.

Også Funka undersøkte nettsidene til partiene. Funka konkluderte med at snittresultatet var på 28 %, og at det beste partiet ikke nådde lenger opp enn til 44 %.

På bakgrunn av undersøkelsen til Difi og Funka, har A sendt en ny klage på B.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at B bryter plikten til universell utforming. A anfører at det er partiet som er ansvarlig for mangel på universell utforming av nettsiden og ikke eventuelle leverandører. I tillegg anfører A at mangel på universell utforming skyldes at partiet ikke har lagt vekt på behovet for universell utforming. Manglende universell utforming skyldes ikke mangel på økonomiske ressurser.

A viser til Difis undersøkelse fra mai 2017. I undersøkelsen konkluderer Difi med at alle de politiske partiene bryter minstekravene til universell utforming av nettsidene sine. I tillegg viser A til en undersøkelse gjort av Funka. I undersøkelsen konkluderer Funka at ingen av de politiske partiene er i nærheten av å oppfylle minstekravene til universell utforming.

A anfører at de politiske partiene har vært kjent med kravene til universell utforming siden diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i januar 2009, og siden forskrift om universell utforming av IKT ble vedtatt i juli 2013. Ifølge A har partiene et spesielt ansvar overfor borgerne. A klaget på nettsidene til partiet i 2011, og partiet lovte da å gjøre utbedringer. Tester utført av Difi har også i flere år avdekket dårlig brukervennlighet og lesbarhet på partienes nettsider.

Videre viser A til artikkel 21 om menings- og ytringsfrihet i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). A mener at partiene bryter artikkel 21 ved å ekskludere borgere fra informasjon, som er en forutsetning for å kunne ta del i demokratiske prosesser, delta i politiske partier og øve innflytelse på disse, samt realisere retten til å stemme ved valg på et informert og opplyst grunnlag. Ifølge A viser partiet en diskriminerende holdning til store velgergrupper som partiet selv er klar over tilhører de mest underrepresenterte i partiene og i de politiske organer.

B:

B opplyser at de har gjennomgått resultatene fra undersøkelsene til Difi og Funka og rettet opp flere av feilene.

Ifølge B er de nye nettsidene i større grad i samsvar med kravene til universell utforming enn nettsidene som A klaget inn i 2011. De nye nettsidene ble utviklet i 2013.

B opplyser at de har opprettet en oversikt over kjente feil, slik at de kan følges opp i fremtiden. B har videre vært i dialog med Difi og fått utlevert de konkrete testresultatene slik at de bedre kan identifisere problemene med nettsiden. I tillegg har B hatt et møte med Funka for å gjennomgå resultatene fra Funkas analyse av nettsiden. B opplyser at de vil ha en årlig gjennomgang av nettsidene med sikte på å oppnå universell utforming. Det har blitt satt i gang arbeid for å lære opp brukerne til å benytte funksjonene knyttet til merking av lenker, alt-tagger på bilder, koding og kontrast.

Videre opplyser B at innmeldingsskjemaet blir levert av en underleverandør som drifter medlemsregisteret. Dette er en bedrift som delvis baserer seg på frivillig arbeid til å utvikle tjenester. B har sendt forespørsel om tilpassing av innmeldingsskjemaet, og arbeidet med å utbedre mangler ble påbegynt denne høsten. Leveringstiden er imidlertid ukjent. Når det gjelder utfordringer med full funksjonalitet ved forstørrelse av nettsiden til 200 %, er det uklart for både B og leverandør hvordan de skal greie å løse problemet. B kunne ikke løse dette før valget i september 2017, men vil se etter en ny teknisk løsning på dette etter valget.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd (avsnitt) pålegger virksomheter, som tilbyr tjenester rettet mot allmennheten, å være utformet på en måte som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne, så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Ombudet slår kort fast at nettsidene til B er rettet mot allmennheten. B har derfor plikt til å sikre at flest mulig kan få tilgang til informasjonen på nettsidene.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14 inneholder særlige bestemmelser om universell utforming av IKT. I annet ledd står det at nye IKT-løsninger skal være universelt utformet tolv måneder etter at det er laget standarder for innholdet i universell utforming av IKT.

Forskrift om universell utforming av IKT trådte i kraft 1. juli 2013. I forskriftens § 3 bokstav e defineres hva som anses som en ny IKT-løsning:

«Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, kan også regnes som en ny IKT-løsning.»

I ombudets sak 17/396, som gjaldt utformingen av en mobilapplikasjon, uttalte Difi at løsninger som er kjøpt, bestilt eller vesentlig endret etter 1. juli 2014, er å anse som ny IKT-løsning. Difi mente at siden mobilapplikasjonen var utviklet våren 2014, var det ikke å anse som ny IKT-løsning.

B har opplyst at nettsiden som er klaget inn, ble utviklet i 2013. Ombudet legger dette til grunn da ombudet ikke har grunn til å betvile opplysningene. Ombudet har forstått det slik at også Difi legger til grunn de opplysningene de får fra virksomheter om når IKT-løsningene ble utviklet/anskaffet. Fordi nettsiden er utviklet i 2013, er den ikke å anse som ny IKT-løsning og må i utgangspunktet ikke oppfylle kravene i forskrift om universell utforming av IKT.

Det ombudet skal ta stilling til er om B bryter plikten til universell utforming av sine nettsider etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Ombudet vil bruke kravene i forskrift om universell utforming av IKT og Difis undersøkelse av nettsidene som retningsgivende.

Er nettsiden utformet på en måte som er tilgjengelig?

Difi har konkludert med at nettsiden ikke tilfredsstiller alle krav til universell utforming i forskrift om universell utforming av IKT. Dette er heller ikke bestridt av B. B må derfor dokumentere at det vil være urimelig (uforholdsmessig byrdefullt) å utbedre nettsiden på nåværende tidspunkt.

Vil det være urimelig (uforholdsmessig byrdefullt) å kreve at B retter opp på nåværende tidspunkt?

B opplyser at de har utbedret flere av feilene, men ikke alle. B opplyser at de vil utbedre alle de påklagede manglene, men har ikke lagt frem noen konkret plan for når alle manglene vil være utbedret. Ombudet må ta stilling til om ombudet, i medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, kan stille krav til at B retter opp i alle feilene på nettsiden på nåværende tidspunkt.

Ombudet finner nemndas sak 40/2013 som retningsgivende for vurderingen av denne konkrete saken. I sak 40/2013 hadde en interesseorganisasjon klaget på at en minibank ikke hadde talefunksjon. Selv om kostnaden på installering av talefunksjon var på rundt kroner 20 000,-, mente nemnda at det ikke kunne pålegges banken å installere talefunksjon. Nemnda viste til at eksisterende IKT-løsninger må være universelt utformet innen 1. januar 2021. I ombudets sak 16/2063 la ombudet derfor også avgjørende vekt på at virksomheter med eksisterende IKT-løsninger har frist på seg til 1. januar 2021 med å utbedre løsningene. Det samme gjorde ombudet i sak 17/396.

Selv om nemnda og ombudet har lagt avgjørende vekt på tidsfristen, mener ombudet at det i noen særlige tilfeller likevel må kunne stilles krav til utbedring av eksisterende IKT-løsninger også før 2021. Ombudet er enig med A i at det er av stor betydning for synshemmede å få tilgang til informasjon om et politisk parti, og at dette dreier seg om et spørsmål om menneskerettigheter. Ombudet er likevel kommet til at det ikke er et lovbrudd at B ikke umiddelbart retter opp i alle feilene på nettsiden. I tråd med nemndas praksis, må ombudet legge avgjørende vekt på at nettsiden er en eksisterende nettløsning som i utgangspunktet ikke må være universelt utformet før 1. januar 2021. Ombudet har også sett hen til at B kom nest best ut i Difis undersøkelse med en kravoppfyllelse på 68 %, at B er en liten organisasjon, at B har tatt flere grep etter Difis og Funkas undersøkelse og har planer for utbedring av gjenstående feil.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at B ikke bryter plikten til universell utforming av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Konklusjon

B har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Deres nettside er ikke tilgjengelig for alle, men det vil være urimelig (uforholdsmessig byrdefullt) overfor B å kreve at de gjør endringer på nåværende tidspunkt. Lovgiver har bestemt at fristen for universell utforming av eksisterende IKT-løsninger, herunder nettsider, er 1. januar 2021.

Ombudet bemerker at B har plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 første ledd.