-Skolen har gitt gutter muligheten til ikke å lære, sa professor Thomas Nordahl da han holdt sitt innlegg på Likestillings- og diskrimineringsombudets møte om kjønnsulikheter i skolen. Nordahl viste til at det såkalte segregerte undervisningstilbudet i skolen har økt med hele 300 prosent siden 1992.
Denne formen for spesialundervisning brukes mest av gutter, hele 8 av 10 elever er gutter, og undersøkelser viser at bare en tredel av tiden som brukes på spesialundervisningen dreier seg om skolefag.
Videre, sier Nordahl, er det slik at bare 60 prosent av de som er lærere i spesialundervisningen, er lærerutdannet. Læringsutbyttet er dårlig i denne undervisningen, og undersøkelser viser også at trivselen i disse undervisningsgruppene er dårlig.
Det er i ungdomsskolen det er mest spesialundervisning og undervisningsformen brukes aller mest på niende klassetrinn.
Hva kan gjøres?
Hva som er årsaken til at gutter ikke trives like godt og ikke greier seg like bra i grunnskolen som jentene, er det ingen som kan si sikkert. Men det finnes en rekke mulige forklaringer. Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, NOVA og Kunnskapsdepartementet var blant deltakerne på skolemøtet, og det kom fram en rekke ulike synspunkter både på hva som kan være årsaken til at guttene ikke gjør det like bra og forhold som er årsaken til at jentene gjør det bra.
Det ble også advart mot å gjøre disse observasjonene til ”fakta”, slik at denne ”sannheten” igjen vil påvirke fremtidige skoleelever, deres foreldre og lærere til å oppfylle myten om f.eks at ”gutter er skoletapere” . Det er ingen tjent med.
Norsk Institutt for oppvekst og aldring, NOVA, skal nå gjennomføre en ny, stor skoleundersøkelse. Her skal hele skole-Norge undersøkes på tvers. Dessuten skal tre skoler som viser seg å ha små forskjeller mellom elevene når det gjelder klasse, kjønn og etnisitet, granskes. Og på samme måte skal tre skoler som viser seg å ha store forskjeller mellom elevene når det gjelder klasse, kjønn og etnisitet, granskes. Forskerne håper å finne svaret på om det er spesielle ting skolene gjør, som fremmer eller utjevner forskjeller mellom elevene.
Kunnskapsdepartementet er på sin side i gang med et stort arbeid som tar for seg kvalitet i skolen og som skal munne ut i en stortingsmelding, opplyste avdelingsdirektør Øystein Johannesen. Norge er dessuten vertskap når OECD-landene til våren samles for å diskutere; kjønn, IKT og læring.
IKT en kilde til utjevning?
Dersom bruken av IKT blir sterkere i skolen, vil det kunne ha en utjevnende effekt, fordi guttene i dag spiller flere dataspill og har en større datakompetanse enn jentene, sa Cathrine Tømte som er rådgiver i ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Hun påpekte samtidig at skolen ikke er kommet langt når det gjelder å ta inn de digitale verktøyene i skolen.
At IKT, slik det har vært med matematikkfaget, skal være noe typisk ”guttefag”, er imidlertid ikke så soleklart. Elisabeth Hovdhaugen fra Nifustep, Studier av innovasjon, forskning og utdanning, kunne opplyse at It-bransjen i Italia og i Asia i stor grad befolkes av kvinner.
Holdninger til fagene, om de er ”typisk jente-eller guttefag”, har trolig stor betydning for den videre utviklingen. Regnes IKT som ”guttefag”, så er sannsynligheten stor for at det blir akkurat det og vice versa.
Thomas Nordahl mener imidlertid at guttene vil benytte sjansen til å snike seg unna undervisningen, også hvis de har en datamaskin foran seg på skolepulten. Da vil de spille dataspill hvis de gis muligheten.
Hva er det egentlig som gjør at gutter ikke vil lære? Også her finnes ulike svar. Ett av dem er at gutter ikke tror, eller blir innprentet eller erfarer, at de må være gode på skolen for å komme noen vei i livet. Jenter er kanskje i langt større grad enn gutter avhengig av å vise til en god utdannelse for å komme seg opp og fram.