Økningen er først og fremst et resultat av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009. I sitt første år ga loven en eksplosjon av saker som handlet om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, fra ni klager i 2008 til 154 klager i fjor.

Vi ser også den samme tendensen når det gjelder henvendelser og spørsmål om rådgivning. Fra 2008 til 2009 hadde ombudet en femdobling av henvendelser som handlet om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, fra 91 saker i 2008 til 500 i 2009. Samlet antall henvendelser når det gjelder veiledning var i 2009 1624 saker, en økning fra 1225 i 2008.

- Hver arbeidsdag mottok vi i gjennomsnitt en klage fra en person som har følt seg diskriminert. Samtidig har 1624 mennesker tatt kontakt for å få veiledning i tilsvarende saker. Det tilsvarer 31 henvendelser hver eneste uke. Dette viser at det er et stort behov for et rettslig vern mot diskriminering på grunn av funksjonsevne, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

 - I alle norske byer og bygder er det butikker der du må forsere trapper for å komme inn, billettautomater hvor det ikke finnes noen til å assistere blinde og svaksynte. Det er kanskje ikke så overraskende at vi får så mange klager om manglende tilgjengelighet og manglende universell utforming, sier Sunniva Ørstavik.

En gjenganger i klagene er hvem som skal ta ansvaret og bære kostnaden ved å sikre universell utforming når flere virksomheter holder til i samme bygg, så lenge det er virksomheten og ikke gårdeier som ifølge loven er ansvarlig for tilgjengeligheten.

Ørstavik mener det er behov for et sektorlovverk, som forskrifter om universell utforming av bygg, transportmidler og IKT. Uten en oppdatert sektorlovgivning som fastsetter kravene og håndheves av de respektive myndigheter på feltet, har vi ikke et fullgodt juridisk verktøy eller håndhevingsapparat for å nå formålet om et tilgjengelig samfunn, mener Ørstavik.

Last ned Praksis 2009.