- Hvis det er mulig å skaffe dokumentasjon på det som har skjedd, bør du gjøre det, sier  Elisabeth Lier Haugseth, leder av juridisk avdeling hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

- Og hvis du skal klage på utelivsdiskriminering, lønner det seg å være rask med å klage. Sikre deg vitner til hendelsen. Viser utestedet til en gjesteliste, så be om utskrift av lista.

Påstand mot påstand

Elisabeth Lier Haugseth innrømmer at denne typen dokumentasjon kan være vanskelig å skaffe. Men uten dokumentasjon er det fare for at påstand blir stående mot påstand. I slike tilfeller kan ikke ombudet konkludere med at diskrimineringen har skjedd.

- Den som beskyldes for diskriminering har også et rettsvern. Ombudet er et objektivt tilsynsorgan og kan ikke holde en forklaring mer sannsynlig enn en annen. Derfor har klageren bevisbyrden, forklarer hun.

Noen klagesaker blir henlagt fordi klageren ikke følger opp saken sin når LDO tar kontakt og ønsker oversikt over det som har skjedd.

Ting ordner seg

Det hender også at det som klageren mener er diskriminering, ikke reiser et diskrimineringsspørsmål, eller at ombudet anser forholdet som bagatellmessig.
Haugseth understreker at det er svært få saker som henlegges på denne bakgrunnen.

Saker kan også bli henlagt av positive grunner.

- Når klagen gjelder brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, hender det at den påklagede har sørget for å bedre tilgjengeligheten underveis i prosessen. Når forholdene blir rettet, ser vi ikke grunn til å følge saken videre, sier Elisabeth Lier Haugseth.