Kvinnedrap kunne vært unngått

- Norske myndigheters innsats for å forebygge kjønnsbasert vold og drap er ikke tilstrekkelig, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

For kort tid siden ble en 26 år gammel kvinne drept av sin ekspartner.

- Dette er ulikestillingens verste konsekvens. Liv gikk tapt, et barn mistet sin mor. Nå må norske myndigheter i mye større grad ta det ansvaret de har for å sikre kvinner frihet fra vold, sier Ørstavik.

Krever handling

Internasjonale avtaler forplikter Norge til å iverksette tiltak for å forbygge overgrep begått av privatpersoner, gi ofre for overgrep behandling og beskyttelse, og sikre at systemet for strafferettslige forfølgelse virker.

- Vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet har flere forslag til tiltak myndighetene må gjennomføre i arbeidet mot kvinnedrap, sier Ørstavik.

Ombudets forslag til tiltak

  1. Mer kunnskap om hva som øker risikoen for partnerdrap.
    Det finnes noe forskning om hvorfor menn dreper kvinner, men denne er ikke tilstrekkelig. Ombudet er fornøyd med at regjeringen åpner for mer kunnskapsutvikling. Kunnskapen må brukes i arbeidet med å forebygge partnerdrap.
  2. Spre kunnskap om risikofaktorer for kvinnemishandling og partnerdrap.
    For at flere kvinner selv skal kunne bryte ut av usunne forhold, må regjeringen sikre at det blir spredt informasjon om hva som er typisk i et kvinneundertrykkende forhold. Kunnskap om risikofaktorer må også spres bredt, slik at flere kan bidra til å avverge vold.
  3. Sikre kunnskap om og mer aktiv bruk av avvergingsplikt.
    Alle har en plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger (straffelovens paragraf 139). I 2010 gikk regjeringen inn for at avvergingsplikten utvides til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, inkludert vold i nære relasjoner (straffeloven § 219).
    Tross plikten vegrer mange seg for å gripe inn ved mistanke om vold mot kvinner.  Mange tenker at det som skjer innenfor husets fire vegger ikke angår dem, eller er vanskelig å gjøre noe med. Systemer og rutiner for hjelp må være på plass, slik at ikke bare offentlige ansatte, men også naboer, venner og kollegaer som fatter mistanke, vet hvordan en skal opptre. 
  4. Styrke beskyttelsesmekanismene til kvinnene.
    Regjeringen må umiddelbart sikre tilstrekkelig ressurser til
    • a) omvendt voldsalarm (frihetsbegrensning ved elektronisk overvåkning av overgriper, ikke av offeret)
    • b) raskest mulig utrykningstid ved utløsning av voldsalarm eller nødtelefon
    • c) bosteder som beskytter kvinner som har unnsluppet volden, slik at de er tilpasset kvinnenes ulike behov fundert i livsfase, etnisitet, funksjonsevne, seksuelle orientering, klasse, oppholdsstatus og lignende
  5. Sikre et reelt lavterskeltilbud til menn i krise.
    Myndighetenes innsats rettet mot menn i krise må styrkes. Vi vet at menn i større grad enn kvinner kvier seg for å søke hjelp, og det må derfor utvikles et tilbud tilpasset menn.