Forvirrende om viktige lover

I sitt innlegg i Vårt Land 17. februar gir førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Kari-Mette Walmann Hidle, inntrykk av at den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering gir et sterkere vern enn det de andre diskrimineringslovene gir. Det er feil. Det er ikke sånn at vernet mot diskriminering av lesbiske og homofile nå er bedre enn vernet mot diskriminering på grunn av religion. Det er endelig blitt like godt. Hidle snur altså det hele på hodet.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering, som trådte i kraft 1. januar i år, gjør det forbudt å diskriminere og trakassere noen på grunn seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Frem til 1. januar gjaldt dette bare i arbeidslivet og på boligmarkedet, nå gjelder det endelig på alle samfunnsområder.

Et tilsvarende vern mot diskriminering på grunn av religion har eksistert siden 2006. Det betyr for eksempel at en elev som trakasseres fordi hun er kristen, har det samme diskrimineringsvernet som en lesbisk jente i samme klassen. Ingen skal, verken på grunn av religion eller seksuell orientering, finne seg i trakassering for den de er, eller tror på.

LDO fikk henvendelser om diskriminering av homofile også før den nye loven kom. Dette dreier seg ikke om mange saker og det er riktig som Hidle skriver at antall klagesaker til ombudet ikke kan si noe om det reelle omfanget av diskriminering. Men så har heller ikke homofile hatt mulighet til å klage til oss på all diskriminering og trakassering de har opplevd, fordi lovvernet har vært begrenset. Også før loven trådte i kraft, fikk vi fortellinger fra personer som opplevde å bli diskriminert fordi de er glad i en med samme kjønn, som er blitt kastet ut fra utested fordi de kysset, som er blitt trakassert og hetset fordi de leide hverandre.

Sakene vi får er bare toppen av isfjellet, det gjelder alle diskrimineringsgrunnlag. Mange må leve med diskriminering og trakassering hver eneste dag. De som rammes kan ta kontakt med oss i Likestillings- og diskrimineringsombudet – vi er et lavterskeltilbud for alle.

Innlegget sto på trykk i Vårt Land fredag 21. februar 2014.