Vi svikter kvinnene
I debatten om sexkjøpsloven er det ikke én politiker som har garantert å gjøre mer for å få kvinner ut av prostitusjon. Mangelen på en nasjonal handlingsplan er et svik, uansett hva man mener om sexkjøpsloven.
Av Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.
Høyrestatsråd Torbjørn Røe Isaksen skriver i Aftenposten 8. januar at han er mot sexkjøpsloven, men synes sexkjøp er dypt problematisk fordi det gjør mennesker til varer. I TV-debatter har flere politikere gitt uttrykk for det samme.
Sexkjøpsloven er et viktig langsiktig virkemiddel for å nå målet om et likestilt samfunn fritt for prostitusjon. Signaleffekten er uvurderlig i arbeidet for å endre folks holdninger. Men ting tar tid. Det er naivt å tro at en fem år ung lov har lykkes i å ta livet av en fem tusen år gammel ukultur.
Derfor må en effektiv politikk mot prostitusjon også inneholde gode sosialpolitiske tiltak. Tiltak som kan støtte kvinner som allerede er i prostitusjon, og gi dem reelle muligheter til et annet liv. Det var det også bred enighet om på Stortinget da loven ble vedtatt. Her har alle politikere sviktet.
Uavhengig hva en mener om loven, må regjeringen nå få på plass en handlingsplan som forplikter til å gjøre mye mer for å sikre disse kvinnenes rettigheter. Kvinner som vil ut av prostitusjon må få det de trenger, for eksempel muligheter til arbeid, bolig, barnehage og rehabilitering, både fysisk og psykisk. Det må også gjøres mer for å stoppe prostitusjonsindustriens utnyttelse av kvinner i sårbare situasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Denne debatten startet med at en modig kvinne, Tanja Rahm, våget å fortelle hva et liv i prostitusjon har påført henne av fysiske og psykiske skader. Hvis Røe Isaksen og regjeringen virkelig mener at sexkjøp gjør mennesker til varer, skylder de både Rahm, og alle som fremdeles lever i en slik hverdag, å få på plass en forpliktende politikk mot prostitusjon.