15/2036 Frisør handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion

Ombudet konkluderte med at virksomheten handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion da damer som bruker hijab ble nektet adgang til frisørsalongen.

Innehaveren mener at hijab støtter kvinneundertrykkelse og slike politiske symboler er ikke velkomne i hennes salong. Videre uttrykker innehaveren at et hjørne av landet som kan være fritt for Mohammedanere. Virksomheten har fått varsel om at ombudet vil fatte hastevedtak dersom praksisen ikke endres.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til en rekke henvendelser, samt flere innlegg i massemedier, herunder på Facebook-siden til din frisørsalong Comeback Hårdesign. Her fremkommer det at du som innehaver av salongen nektet to kvinner med hijab adgang til frisørsalongen.

Ombudet håndhever blant annet diskrimineringsloven om etnisitet. Lovens § 6 forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at din praksis om å nekte kunder adgang til frisørsalongen på grunnlag av deres religion eller livssyn er i strid med forbudet i diskrimineringsloven om etnisitet § 6.

Varsel om hastevedtak

Dersom Comeback Hårdesign ikke endrer sin praksis med å nekte kvinner med hijab adgang til frisørsalongen, vil ombudet vurdere å benytte sin kompetanse til selv å fatte vedtak om retting eller stansing, jf. diskrimineringsombudsloven §§ 4 og 7.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette brev, se vedlagte orientering.

Dersom du ikke ønsker å klage på uttalelsen, ber vi om at du gir tilbakemelding på om at praksisen med å nekte kvinner med hijab adgang er endret. Vi ber i så fall om svar på dette innen 6. november.

  • Saksnummer: 15/2036
  • Lovgrunnlag: Diskriminerigsloven om etnisitet § 6
  • Hele uttalelsen datert 14.10.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse bygger på flere innlegg i massemedier og henvendelser om diskriminerende praksis hvor kunder som bruker hijab nektes adgang til frisørsalongen Comeback Hårdesign.

På facebook-siden til Comeback Hårdesign har innehaver av virksomheten, Merete Hodne, postet blant annet følgende to innlegg (04.10.2015):

«… Nå sist nektet jeg å ta inn to hijabkledde damer i salongen min. Ønsker ikke ondskapen inn dørene der jeg kan bestemme. Lovlig? Kanskje ikke. Men vi har fortsatt ytringsfrihet eller?»
«Ser mine motstandere er inne her og koser seg. De truer med å anmelde meg fordi jeg nekter å ta inn kunder som bruker hijab. Jeg mener de skal anmelde meg, og ikke true meg. Det nytter nemlig ikke med trusler på meg. Jeg bestemmer nemlig selv. Kvinner med politiske symboler som hijab, som støtter kvinneundertrykkelse, er ikke velkommen i min salong, og heller ikke i mitt hjem. Jeg jobber alene i salongen, og synes det skulle bare mangle at det ikke fantes et lite hjørne av landet vårt som var fritt for Mohammedanere. Muslimer uten hijab eller muslimer som ikke lever etter Koranen eller Mohammeds lære( hadith ) er derimot hjertelig velkomne, som alle andre.»

Rettslig grunnlag

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet § 6 slår fast at direkte og indirekte diskriminering på grunn av blant annet religion er forbudt. Dette forbudet gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold, jf. diskrimineringsloven § 2. En næringsvirksomhet rettet mot allmennheten omfattes ikke av unntaket om «familieliv og andre rent personlige forhold».

Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, og at dette skyldes blant annet religion, jf. § 6 andre ledd, andre punktum.

Unntak fra forbudet kan kun gjøres dersom et saklig formål gjør det nødvendig med slik forskjellsbehandling, og det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, jf. § 7. Hva som er saklig grunn, må vurderes konkret i den enkelte sak

Ombudets vurdering

Ombudet legger til grunn at hijab er et uttrykk for religion og en del av religionsutøvelsen for de kvinner som ønsker å bære dette plagget. Merete Hodne skriver på sin facebook-side at muslimer uten hijab er velkomne, men at kvinner med hijab vil bli nektet adgang, samt at hun allerede har nektet to kvinner slik adgang.

Ombudet finner at innehaverens uttalelser om eksisterende og fremtidig praksis i form av innlegg på Comeback Hårdesign sin Facebook-side åpenbart er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. Ombudet legger til grunn at kvinnene ble nektet adgang på grunn av sin religion, og at dette stiller dem dårligere enn andre kunder, jf. diskrimineringsloven § 6.

Ut fra ovennevnte innlegg kan ikke ombudet se at Hodne har saklig grunn til å nekte kvinner med hijab adgang. Slik ombudet forstår Hodnes innlegg, mener hun at hijab er kvinneundertrykkende og at hun derfor ikke ønsker å ha slike kunder. Hun viser i den forbindelse til sin rett til ytringsfrihet. Ombudet vil bemerke at ulike syn på hijab og plaggets symbolverdi og funksjon selvfølgelig er tillatt. Å nekte noen tilgang til varer å tjenester er en handling, og i dette tilfellet forskjellsbehandling, samtidig som handlinger i enkelte tilfeller også kan sies å utgjøre en ytring, jf. spørsmålet om tiggeforbud. Ytringsfriheten er imidlertid ikke en absolutt rettighet. Den kan blant annet begrenses ved lov av hensyn til andres rettigheter. Diskrimineringslovens forbud mot diskriminering på grunn av religion er et eksempel på dette.  I denne sammenheng viser ombudet til at å nekte personer adgang til varer og tjenester på grunn av deres religion eller livssyn også er straffbart, jf. straffeloven § 186.

Slik saken fremstår er det ikke grunnlag for å vurdere unntaksbestemmelsen nærmere.

Ombudet har på bakgrunn av dette kommet frem til at Comeback Hårdesigns praksis om å nekte kunder med hijab adgang er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6.

BAKGRUNN FOR VARSEL OM HASTEVEDTAK

Rettslig grunnlag

Likestillings- og diskrimineringsombudet er, jf. diskrimineringsombudsloven § 4, første ledd, gitt hjemmel til å fatte vedtak om retting eller stansing, jf. lovens § 7 annet ledd, dersom ”partene ikke frivillig innretter seg etter ombudets uttalelse” og dersom ”det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas vedtak”:

§ 4. Ombudets vedtak

Dersom partene ikke frivillig innretter seg etter ombudets uttalelse, jf. § 3 tredje ledd, og det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas vedtak, kan ombudet treffe vedtak som nevnt i § 7.

§ 7. Nemndas vedtaksmyndighet. Pålegg om stansing, retting mv.

Nemnda kan med de unntak som følger av §§ 9 og 10 pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentakelse. Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget.

Diskrimineringsloven om etnisitet § 6 forbyr diskriminering på grunn av blant annet religion.

Det er utvilsomt at kundene som nektes adgang ekskluderes fra et tilbud på grunn av sin religion eller livssyn.

Dersom denne praksisen fortsetter, vil ombudet vurdere å benytte sin kompetanse til selv å fatte vedtak om retting eller stansing, jf. diskrimineringsombudsloven §§ 4 og 7.

Ombudets anmodning

Likestillings- og diskrimineringsombudet ber derfor om at Comeback Hårdesign senest innen 6. november 2015, gir ombudet en tilbakemelding på følgende:

ten endret sin praksis om å nekte kvinner i hijab adgang til salongen,Vil virksomheten  slik at også de kan benytte seg av de tilbud virksomheten tilbyr?

Dersom ombudet ikke mottar en tilbakemelding innen6. november 2015, legger ombudet til grunn at Comeback Hårdesign ikke ”frivillig innretter seg etter ombudets uttalelse”.

Ombudet vil da vurdere enten å bringe saken inn for avgjørelse i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, eller, dersom dette ”antas å medføre ulempe eller skadevirkning”, selv fatte vedtak som nevnt i § 7.