Om konvensjonen

I 2006 ble FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt av FNs generalforsamling. Den forkortes CRPD på engelsk. Norge undertegnet konvensjonen i 2007, og ratifiserte den 3. juni 2013. Konvensjonen er likevel rettslig bindende.

Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Konvensjonen skal også fremme respekten for mennesker med nedsatt funksjonsevnes iboende verdighet.

Konvensjonen dekker mange områder hvor funksjonshemmede opplever diskriminering, slik som tilgang til rettigheter, deltakelse i offentlig og politisk liv, rett til utdannelse, rett til deltakelse i arbeidsliv, frihet fra tortur, utnyttelse og vold, samt rett til bevegelsesfrihet.

Konvensjonen representerer en holdningsendring fra at personer med nedsatt funksjonsevne vurderes som velferdstrengende og med behov for medlidenhet, til en anerkjennelse av at det er samfunnsskapte barrierer som bidrar til funksjonshemming.

Konvensjonen er et betydelig skritt i retning av et endret syn på funksjonshemming og skal sikre at samfunnet anerkjenner at alle mennesker skal ha mulighet til likestilling og deltakelse i samfunnet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har lovfestet tilsynsansvar for konvensjonen i etter diskrimineringsombudsloven § 5.

 

FNs generelle anbefalinger

FNs komité for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komitéen) avgir uttalelser om ulike temaer, såkalte «general comments».

Som enhver annen menneskerettighetskonvensjon, er FNs konvensjon om mennesker med nedsatt funksjonsevne et dynamisk regelverk, og CRPD-komitéen vil derfor ved behov avgi kommentarer som redegjør for komitéens forståelse av konvensjonens ulike artikler eller viktige temaer. De generelle kommentarene kan også ta opp temaer som ikke er nevnt i selve konvensjonsteksten.

Slik generelle anbefalinger fra komitéen vil ikke være rettslig bindende, men vil være et viktig moment i tolkningen av konvensjonen. Generelle kommentarer fra CRPD komitéen kommer jevnlig.

 

Individklager

Under den valgfrie tilleggsprotokollen til konvensjonen, kan enkeltpersoner fremme klager til CRPD-komiteen dersom de opplever brudd på deres rettigheter i de tilfeller hvor staten har undertegnet den individuelle tilleggsprotokollen.

Norge har ikke ratifisert den frivillige tilleggsprotokollen til konvensjonen som gir enkeltpersoner adgang til å klage til CRPD-komitéen.

 

Rapportering til FN

Det gjennomføres en dialog mellom CRPD-komitéen og hvert enkelt land som har ratifisert konvensjonen. Norge skulle rapportere til komitéen innen to år etter at konvensjonen ble ratifisert, og gjorde det i 2015. Deretter skal Norge rapportere hvert fjerde år.

På bakgrunn av rapporten har komitéen muntlige høringer av Norge. Både offentlige myndigheter og sivilt samfunn deltar på slike eksaminasjoner. Komitéen kommer etter dette med anbefalinger om tiltak Norge bør gjennomføre.

I mai 2019 kom komitéen med sine første anbefalinger til Norge. Det er en sentral oppgave for ombudet å føre tilsyn med hvordan staten følger opp disse merknadene.

En annen viktig del av ombudets tilsynsarbeid er å ha et tett samarbeid med sivilt samfunn. Dette samarbeidet er svært viktig i ombudets abeidet med rapportering til CRPD-komitéen.