Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere
Alle arbeidsgivere skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Målet er å vurdere om det er praksiser, retningslinjer eller en kultur internt i virksomheten, som gjør at ansatte behandles annerledes enn andre.
Alle offentlige virksomheter og alle virksomheter med mer enn 50 ansatte (20 hvis en av partene i arbeidslivet krever det) må følge en firestegsmodellen for aktivt likestillingsarbeid som er nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven § 26.
Fire-stegs modellen går ut på å kartlegge risiko og hindre for likestilling, identifisere årsakene, lage tiltak og evaluere resultatene av arbeidet.
Redegjørelsesplikten
Alle arbeidsgivere som følger fire-stregsmodellen for aktivitetsplikten må også redegjøre for arbeidet. Redegjørelsen består av to hoveddeler:
- en likestillingsredegjørelse
- en redegjørelse for arbeidet med aktivitetsplikten
Redegjørelsen skal ligge i årsmelding/årsrapport eller annet offentlig dokument.
Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda håndhever brudd på redegjørelsesplikten. Det innebærer at nemnda kan fatte vedtak og pålegge retting/stansing eller andre tiltak for å sikre at virksomheter oppfyller redegjørelsesplikten. Ved brudd på redegjørelsesplikten kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt.
Offentlige myndigheters aktivitetsplikt
Aktivitetsplikten innebærer at offentlige myndigheter skal forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold og motarbeide stereotypisering. Myndighetene skal også jobbe mot å hindre såkalt sammensatt diskriminering, det vil si tilfeller hvor personer opplever diskriminering på flere grunnlag samtidig, for eksempel både på grunn av kjønn og religion.
Offentlige myndigheter skal gjøre en analyse av likestillingssituasjonen på eget forvaltningsområde og for alle diskrimineringsgrunnlag, og utarbeide en gjennomtenkt «likestillingspolicy». Denne skal inneholde konkrete aktiviteter og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Offentlige myndigheters redegjørelsesplikt
Offentlige myndigheter har, i rollen som myndighetsutøver og tjenesteyter, en plikt til å årlig gjøre rede for hva man gjør for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i eget arbeid.
Likestillingspolicyen skal danne grunnlaget for konkrete aktiviteter og tiltak, som skal redegjøres for skriftlig hvert år. Redegjørelsen skal være offentlig tilgengelig i årsrapport, årsberetning eller liknende.
Ombudet gir veiledning og oppfølging
Ombudet gir veiledning i lovens krav om likestillingsarbeid, og om redegjørelsesplikten. Ombudet kan bistå arbeidsgivere og offentlige myndigheter i å identifisere likestillingsutfordringer og sette inn relevante tiltak.
Vi gir også oppfølging, og kan i fellesskap med arbeidsgiver utarbeide en felles tilnærming til hvordan den enkelte virksomhet kan følge opp pliktene i loven, og lage en fremdriftsplan.
Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgiveres redegjørelsesplikt
Diskrimineringsnemnda håndhever brudd på aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Det innebærer at nemnda kan fatte vedtak og pålegge retting/stansing eller andre tiltak for å sikre at virksomheter oppfyller redegjørelsesplikten. Ved brudd på redegjørelsesplikten kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt.
Tvangsmulkt
Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller plikter fastsatt med hjemmel i loven. Formålet med tvangsmulkten er at den ansvarlige for den ulovlige tilstanden skal få en økonomisk motivasjon for å etterleve de kravene som er fastsatt.
Tvangsmulkt er ikke straff, og det skal alltid være mulig for den ansvarlige å unngå tvangsmulkten.