Nasjonal rapportering

Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i overensstemmelse med Norges forpliktelser etter kvinnediskrimineringskonvensjonen, rasediskrimineringskonvensjonen og konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Det følger av diskrimineringsombudsloven § 1, tredje ledd.

Departementene har ansvar for gjennomføringen av konvensjonene i norsk rett. For å sikre et kontinuerlig og helhetlig arbeid med konvensjonene har vi løpende dialog med norske myndigheter. Vi varsler om uoverensstemmelser mellom norsk rett og forvaltningspraksis, og FN-konvensjonene, og vi følger opp de anbefalingene norske myndigheter har fått fra FN.

Vi rapporterer til Kulturdepartementet om brudd og uoverensstemmelser med FN-konvensjonene.

 

Internasjonal rapportering

FNs kommiteer består av uavhengige eksperter som overvåker medlemsstatenes arbeid med å gjennomføre konvensjonsbestemmelsene. Hvert fjerde år redegjør Norge for gjennomføringen av konvensjonenes standarder i politikk, lovgivning, og doms- og forvaltningspraksis. Kulturdepartementet er ansvarlig for myndighetenes rapportering til FNs tilsynsorganer.

Komiteene har utviklet prosedyrer for å gi ikke-statlige organisasjoner og uavhengige instanser mulighet til å korrigere statenes rapportering i form av såkalt skyggerapportering/supplerende rapportering. På denne måten er rapporteringssystemet et viktig pådriververktøy, som kan brukes til å tolke likestillings- og diskrimineringsbegrepene, samt til å utvikle, gjennomføre og evaluere likestillingstiltak. I de senere år har dette supplementet til den statlige rapporteringen blitt fremmet som svært viktig av komiteene.

Som ledd i rapportskriving til FN har ombudet møter med representanter for det sivile samfunnet og med relevante forskere, med sikte på at dokumentasjon og vurderinger i våre rapporter skal bygge på grundig kunnskap og vektlegge ulike perspektiver. Ombudet deltar under FNs eksaminasjonen av staten og har forberedende møter med landrapportøren i de aktuelle komiteene.

Ombudet er med i en koordineringsgruppe sammen med Barneombudet, Norsk senter for menneskerettigheter og Sivilombudsmannen. Koordineringsgruppen møtes cirka fire ganger i året. En viktig agenda er å holde hverandre orientert om rapporteringene og arbeidet opp mot de ulike menneskerettskonvensjonene, eventuelt kunne samarbeide på enkelte temaer og gi hverandre innspill, og i noen tilfeller muligens sende felles bidrag.

 

Arbeid med lovverket

En av ombudets oppgaver er å veilede personer som mener de har opplevd diskriminering. Gjennom veiledningstjenesten får ombudet kjennskap til ulike problemstillinger. Flere av disse problemstillingene løfter ombudet til videre pådriverarbeid. Vi bruker konvensjonene både knyttet til individuell og strukturell diskriminering, for eksempel når lover og regler diskriminerer enkelte grupper.

Ombudet bruker også konvensjonene i høringsuttalelser til lovendringer og politiske reformer, samt i saker der ombudet foreslår likestillingsfremmende tiltak på eget initiativ.

 

Tilgjengeliggjøring av konvensjonene

Informasjon om tilsynet og de forholdene vi tar opp med myndighetene, er sentralt for ombudets arbeid. Informasjonsarbeidet skjer gjennom flere kanaler. På disse sidene kan du lese om ombudets tilsyn med hvordan myndighetene etterlever konvensjonsbestemmelsene.