Velferd eller rettigheter
I regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 til 2030, fremgår det at regjeringens visjon er at politikken for mennesker med funksjonsnedsettelse skal bygge på likestilling og likeverd, selvbestemmelse, og medvirkning.
Det gjøres i Norge – sammenlignet med i andre land – mye for å sikre tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men utformingen av enkelte tjenester bygger fremdeles på en form for velferdstilnærming, ikke en rettighetstilnærming som sikrer selvbestemmelse, beslutningsstøtte og likestilling. Dette har blitt særlig tydelig i løpet av 2019, ikke minst som følge av omfattende kritikk av Norge fra FNs CRPD-komité og FNs spesialrapportør. Kritikken gjelder særlig dagens vergemålsordning – og lov og praksis når det gjelder tvang i helse- og omsorgstjenesten.
Tvang
Tvang og inngrep i personlig integritet i helse- og omsorgstjenesten overfor personer med psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser, er problemområder som ombudet har vært opptatt av siden CRPD ble ratifisert i 2013. Vi har blant annet rapportert om dette til CRPD-komiteen i 2015 og 2018 og tatt det opp i våre innlegg under eksaminasjon i 2019. Se rapportene i fanen til høyre.
Dagens lovgivning hjemler omfattende bruk av tvang overfor personer med henholdsvis psykososiale eller intellektuelle funksjonsnedsettelser. Lov og praksis når det gjelder tvangsmedisinering - både av personer med psykiske problemer og av utviklingshemmede - er særlig omstridt, på grunn av risiko for godt dokumenterte, og alvorlige, skadevirkninger av tvangsmedisinering med antipsykotika. Disse gruppene har i dag i praksis mangelfull tilgang på frivillige tjenester.
Tvangslovutvalget leverte sitt forslag til ny felles lov om tvang i helse og omsorgssektoren i juni 2019, med høringsfrist 16. desember.
Ombudet er særlig opptatt av at satsningen på forebygging og alternativer til tvang må styrkes, og at beslutningstøttestøtte ordning må utvikles, også på helserettens område. Retten til å reservere seg mot tvangsmedisinering og elektrosjokk må sikres. Og det er avgjørende å få på plass effektive kontrollmekanismer som styrker rettsikkerheten i de tilfellene tvang utøves.
Vi har blant annet i 2019 dokumentert alvorlige svakheter når det gjelder rettsikkerheten i saksbehandlingen og kontrollen i saker om tvang overfor utviklingshemmede i vår gjennomgang av 32 saker om tvang fra tidligere fylkesmannsembete i Hedmark.
Vergemål
Vergemål for voksne er et nært beslektet problemområde som ombudet er særlig opptatt av, og som vi også har rapportert om til CRPD-komiteen i 2015 og i 2018. Vi fokuserte også på dette i våre møter med CRPD-komiteen, samt i innlegg under eksaminasjon våren 2019. Vi har i 2019 også tatt opp behovet for et system for beslutningsstøtte i møte med justisministeren. Kort sagt: Ombudet mener frivillig vergemål for voksne må erstattes med en lov og et system for beslutningsstøtte. Staten må utrede en lov og et system som sikrer den enkelte tilgang til beslutningsstøtte i praksis.
Tilleggsrapporter fra ombudet
- Menneskerettigheter og nedsatt funksjonsevne: Innspill til norske myndigheter
- Rett til frihet, personlig sikkerhet og likeverdige helsetjenester for mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser
- Tilgjengelighet til skoler og videregående skoler
- Rett til tilgang til informasjon, varer og tjenester