I Norge, som i mange andre land, er det en lang tradisjon for at personer med enkelte former for funksjonsnedsettelse, slik som utviklingshemmede og personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, blir underlagt vergemål. Intensjonen er å sikre deres objektive interesser, mens resultatet er at mange i praksis har opplevd å miste råderetten over eget liv.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) krever en ny tilnærming, og vi lever i en brytningstid når det gjelder forståelsen av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse.
Vil erstatte vergemålsordningen
CRPD ble ratifisert av Norge i 2013 og gjør det klart at likhet for loven betyr at staten må respektere at alle har rettslig handleevne – uavhengig av funksjonsevne.
Mulighet til å styre over sitt eget liv og rettslig sett bli anerkjent som en person med rett til å treffe egne valg er en forutsetning for å kunne være en likestilt aktør i samfunnet. CRPD forplikter derfor staten til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får tilgang til den støtten de trenger for selv å kunne utøve sin rettslige handleevne. Å få støtte til å kunne bestemme selv er noe grunnleggende annet enn å bli bestemt over.
Med denne rapporten ønsker ombudet å bidra til det pågående endringsarbeidet med å erstatte dagens vergemålssystem med et system for beslutningsstøtte som sikrer selvbestemmelse.
Se lettlestversjon av rapporten her
Utviklingshemmedes stemmer blir i liten grad hørt
I rapporten utdypes hva det innebærer at mennesker med funksjonsnedsettelse har rettslig handleevne på lik linje med alle andre. Vi beskriver funn som bygger på egne intervjuer med mennesker med utviklingshemming og våre undersøkelser av praksis i saker om vergemål. Til slutt fremmer vi anbefalinger som vi håper vil være nyttige innspill til hvordan Norge bedre kan ivareta sine menneskerettslige forpliktelser knyttet til beslutningsstøtte.
Rapporten konsentrerer seg særlig om utfordringer knyttet til utviklingshemmedes selvbestemmelse. Utviklingshemmedes stemmer blir i liten grad hørt, og behovet for økt kunnskap og bevissthet om både deres erfaringer og rettigheter er stort.
Vår gjennomgang av hva rett til rettslig handleevne betyr og våre anbefalinger om behovet for en ny lov om beslutningsstøtte som erstatning for dagens vergemålssystem, gjelder derfor alle mennesker med nedsatt funksjonsevne som kan ha behov for støtte til selv å utøve sin rettslige handleevne – uavhengig av diagnose.
- Det har vært mange overraskende og nedslående funn om alvorlige mangler i utviklingshemmedes rettssikkerhet. Vi har sett eksempler på økonomisk rot, at voksne mennesker blir beskrevet som barn, og at de blir holdt utenfor saker som angår dem. Vi trenger ingen flere beviser for at vergemålsordningen i sin nåværende form må avvikles, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Rapporten presenteres på LDOs årskonferanse 23. september, som du kan følge her.