Likestillings- og diskrimineringsombudet har fulgt den siste tids debatt om kvinnedeltakelsen og - representasjonen i Tawfiiq Islamsk Senter på Grønland i Oslo.
Moskéen, som er Norges største, har fra før fått midler stanset fra Fylkesmannen fordi det har vært uenigheter rundt vedtekter og ulike styrer som alle hevder å representere moskéen.
-Uakseptabelt
Forrige måned ble flere kvinner stengt ute fra et ekstraordinært årsmøte, og uttrykte sin misnøye over manglende innflytelse. Til NRK sier forstander Hakim Ismail at moskéen har forsøkt å rekruttere flere kvinner i sentrale verv, men at kvinnene selv ikke har selv har ønsket å påta seg dem.
Islamsk Råd har kalt problemet i moskéen for «flaut og skuffende», og sier konflikten ikke er representativt for muslimer og moskéer i Norge. Ombud Hanne Bjurstrøm roser dem som har tatt til orde for et likestillingsoppgjør.
- Vi støtter alle som jobber for et mer inkluderende og likestilt samfunn, også i tro- og livssynssamfunn. Andre religiøse aktører, blant annet Den norske kirke, har over lang tid gått igjennom en stor forandring når det gjelder likestilling, ved at interne krefter har krevd endring. Dersom det stemmer at kvinner ved Tawfiiq Islamsk Senter ikke får delta på lik linje med menn, uten at det kan begrunnes i den religiøse læren, så er det uakseptabelt. Det vil også reise spørsmål om diskriminering som kan vurderes etter likestillingsloven, sier Bjurstrøm.
Hva som regnes som religionsutøvelse, må vurderes ut fra den religiøse læren. Typisk vil det dreie seg om religiøse ritualer, som forkynnelse og bønn. Forskjellsbehandling vil også kunne være lovlig ved utnevning av personer til stillinger og verv som har en utelukkende religiøs funksjon, som religiøse ledere og religionslærere.
Forskjellsbehandling som er begrunnet i fordommer og stereotype oppfatninger eller praksis, kultur eller tradisjon i tros- og livssynssamfunnet – og som ikke er religiøst forankret – vil ikke være lovlig.
Skjerpet lovgivning på vei
LDO har gitt innspill til høringen av den nye trossamfunnsloven som trer i kraft 1. januar. Lovverket setter blant annet krav til at trossamfunn som mottar statsstøtte må redegjøre for tilstanden for kjønnslikestilling og for forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger.
- Dette er et verktøy som tilskuddsmyndighetene både må bruke til å kreve en tilfredsstillende redegjørelse, og til å aktivt følge opp de miljøene vi vet at likestilling er en spesiell utfordring, sier Bjurstrøm.
Dersom en ikke imøtekommer kravene om en redegjørelse, kan myndighetene blant annet kreve tilbakebetaling av tilskudd. Ombudet håper endringene vil bidra til mer åpenhet og debatt rundt likestillingsspørsmål i tro- og livssynssamfunn.
Går ikke inn for representasjonskrav
Verken i dagens lovverk eller i den nye loven er det satt krav om en bestemt andel kvinnerepresentasjon i styrene. LDO har argumentert med at et rapporteringskrav er mer nyttig enn et krav om en forhåndsdefinert kvinnerepresentasjon.
Dette begrunnes blant annet med risikoen for at makten flyttes til andre organer enn der det skal være kjønnsbalanse. Det kan også resultere i at et trossamfunn heller søker økonomisk støtte hos aktører som ikke fremmer likestilling.
Før det nye lovverket trer i kraft, håper Bjurstrøm at kvinneopprøret i Tawfiiq Islamsk Senter tas på alvor. Det er viktig at spørsmålene om lik tilgang og representasjon diskuteres internt, slik at de kan identifisere hvilke likestillingsutfordringer de har, hva disse skyldes og hvilke tiltak som kan være egnet for å løse dem.