- Jeg er rystet over funnene i den nye NKVTS-rapporten som viser at vold og overgrep mot kvinner er et vedvarende problem. Dette er et alvorlig, om ikke det mest alvorlige likestillingsproblemet vi har i det norske samfunnet, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer i alderen 18–74 år (51 % menn og 49 % kvinner) intervjuet per telefon om sine erfaringer med vold og overgrep. Funnene viser at vold og overgrep fremdeles er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Omfanget er høyt i befolkningen, og kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. En av ti norske kvinner forteller at de har opplevd alvorlig partnervold. E av fem norske kvinner forteller at de har vært utsatt for voldtekt. Flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.
- Jeg har i etterkant av rapportlanseringen lest mange opprørte kommentarer i mediene, og det faktum at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke. Jeg er også meget opprørt, men vi som samfunn kan ikke stoppe med å kun være opprørt. Vi må kreve en endring, sier Thon.
Etterlyser flere tiltak
Politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Utsatte rapporterte ofte at de hadde opplevd flere typer vold og overgrep. Det kommer også frem i rapporten av unge mennesker hadde særlig høy risiko for å utsettes for voldtekt, og om lag halvparten av kvinnene utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, ble voldtatt da de var under 18 år, og dermed å regne som barn.
- Tiltakene vi har i dag fungerer rett og slett ikke gode nok. Vi har ved flere anledninger, sist i vår tilsynsrapport til FN pekt på de store utfordringene med vold i nære relasjoner og overgrep i det norske samfunnet. Kommunenes arbeid med vold i nære relasjoner er i dag langt fra systematisk, og arbeidet som gjøres varierer stort fra kommune til kommune. Dette må intensiveres, og kommunene må få flere lovfestede plikter å forholde seg til enn det som er tilfellet i dag, sier Thon.
Ombudet mener også at krisesentertilbudet rundt om i landet ikke er godt nok og må styrkes. Politiet må få både mer ressurser, men også kompetanse på feltet, noe Riksrevisjonen har påpekt tidligere. Ombudet har også påpekt overfor FN at vi vet for lite om den seksuelle volden, og at vi har et stort behov for mer forskning og kunnskap på feltet.
- Disse svakhetene må utbedres og bidra til at flere kan og vil velge å anmelde saker til politiet. Dette vil også være viktig kunnskap for videre arbeid og forhåpentligvis gode spissede tiltak som fungerer, sier Thon.
Flere av tiltakene som ombudet nevner her, er også noe som FNs kvinnediskrimineringskomite støtter i sine siste anbefalinger til Norge.