Ombudet kom til at læreren hadde blitt diskriminert på grunn av sin graviditet da hun ikke ble innkalt til intervju, og ikke ansatt i stillingen som lærer i kommunen. Ombudet kom til at det var grunn til å tro at graviditeten var vektlagt i ansettelsesprosessen. Kommunen sannsynliggjorde ikke at det var andre grunner som var årsaken til at læreren ikke ble innkalt til intervju og ikke tilsatt.

Ombudet la særlig vekt på at kommunen ikke i tilstrekkelig grad hadde dokumentert eller nedtegnet angivelige negative tilbakemeldinger og klager på lærerens jobb.

Konklusjon

Kommunen handlet i strid med forbudet mot graviditetsdiskriminering i likestillingsloven § 3 andre ledd punkt 1 da den gravide søkeren ikke ble kalt inn til intervju til fast stilling.

Behandling i likestillings- og diskrimineringsnemnda

Kommunen klagde på ombudets uttalelse. Ombudet fant ikke grunn til å omgjøre uttalelsen, og sendte saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Saken ble behandlet i nemnda 14. august 2014.

Klikk her for Nemndas uttalelse.

Nemnda kom til at kommunen ikke handlet i strid med likestillingsloven og forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet da kvinnen ikke ble kalt inn til intervju til fast stilling.

Nemnda fant at det var grunn til å tro at det var lagt vekt på graviditet ved utvelgelse av kandidater til intervju. Nemnda la til grunn at klageren var formelt kvalifisert og at det ikke forelå tidsnær dokumentasjon for negative tilbakemeldinger til henne. Nemnda mente imidlertid at kommunen likevel hadde dokumentert at det var negative forhold ved arbeidsutførelsen hennes som var utslagsgivende, ikke graviditeten. Nemnda fant grunn til å kritisere kommunen for lite tilfredsstillende dokumentasjon på tilbakemeldinger gitt til klager.

Nemndas konklusjon

Kommunen handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av graviditet overfor klager i forbindelse med ansettelse i lærerstillinger i 2012, jfr. likestillingsloven § 3 (45/1978).

Nemndas uttalelse var enstemmig.

• Saksnummer: 12/777
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven av 9. juni 1978 nr. 45
• Dato for ombudets uttalelse: 4.november 2013
• Dato for nemndas uttalelse: 26. august 2014.
• Lenke til nemndas uttalelse: Nemndas uttalelse.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken reiser spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved ansettelse.

Rakkestad kommune lyste ut fire ledige stillinger som lærer i kommunen med start fra 1. august 2012. A mente seg kvalifisert for to av stillingene, et vikariat og en fast stilling og søkte på stillingene. I mars 2012 ble A 100 prosent sykemeldt på grunn av graviditeten frem til påsken. A var gravid på søknadstidspunktet, med termin 29. juli 2012 og planlagt oppstart på foreldrepermisjon 8. juli 2012.

A ble ikke innkalt til intervju til de utlyste stillingene. Mens hun var sykemeldt på grunn av graviditeten ble det ansatt en lærer i fast stilling og en lærer i vikariatet. Tilsettingene ble foretatt på et møte 16. mars 2012 av ansettelsesutvalget, bestående av rektor ved Y skole, seksjonsleder ved skolen og en tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet.

Vedkommende som ble ansatt i den faste stillingen var en kvinne som var utdannet allmennlærer i 2007. Fra 2007 til 2008 jobbet hun deltid som lærervikar. Fra august 2008 til august 2012 har hun jobbet 100 prosent som kontaktlærer og adjunkt ved tre ulike skoler, herunder Y skole.

Vedkommende som ble ansatt i vikariatet var utdannet allmennlærer i 2011. Han hadde på søkertidspunktet ca. et års erfaring fra som lærer i vikariat ved Y skole.

A er utdannet allmennlærer og har vært ansatt som lærer i vikariater i Rakkestad kommune siden 2009. Vikariatene har vært ved tre skoler. Vikariatene fordeler seg slik ved de tre skolene:

• Ungdomsskole 1: o (2009-2010) vikariat på fire måneder o 2010-2011 et års vikariat.
• Skole 2 o Vikariat fra 1. mars 2010 til 31. juli 2010
• Skole 3 (Y skole) o Vikariat skoleåret 2011-2012

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og graviditetsrelatert sykefravær da hun ikke ble innkalt til intervju eller tilsatt i stillingene som hun søkte på i Rakkestad kommune.

Før hun søkte på de utlyste stillingene tok hun opp med assisterende rektor på Y skole om foreldrepermisjon ville bli et problem ved videre ansettelse i kommunen. Hun fikk da beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for.

I mars 2012 ble hun 100 prosent sykemeldt til over påsken som følge av graviditeten. Ettersom A ikke fikk tilbakemelding på søknaden tok hun kontakt med skolen per telefon og spurte om hun ble tilbudt stillingen. Hun snakket i første omgang med assisterende rektor ved Y skole, som opplyste at de faste stillingene var besatt og siden hun var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon var det lite poeng i ansette henne i et vikariat. Hun fikk deretter beskjed om å ta kontakt med daværende skolesjef for videre begrunnelse. Den 19. april ringte hun skolesjefen, som uttalte at han ikke ville komme med en begrunnelse på telefon, men lovet å sende begrunnelsen per e-post. Den 8. mai 2012 fikk hun følgende svar fra:

«Jeg har siden jeg snakket med deg på telefonen sjekket lovverket med tanke på tilsettinger og en eventuell begrunnelse for tilsetting, og det står helt klart i § 3 i Forvaltningsloven at vedtak i ansettelsessessaker «i alle tilfelle» er unntatt fra reglene om begrunnelse. Dette er også gjeldende praksis i hele Rakkestad kommune. Dette er for øvrig drøftet med kommunalsjefen. Tilsettingene er foretatt etter gjeldende prosedyrer og i henhold til utlysningen. Vi hadde 103 søkere til fire faste stillinger. Tilsettingsutvalget var enstemmig i sine vedtak…(..)».

Den 20. april ringte hun rektor ved Y skole. Hun var en av de som besluttet hvem som skulle ansettes. Rektor viste til det assisterende rektor allerede hadde sagt, at det ikke var flere faste stillinger og hun opplyste hvem som hadde fått den faste stillingen. Hun uttalte videre at «og du skal jo ikke være her neste år», underforstått at det ikke var noen hensikt å ansette henne siden hun skulle ut i permisjon.

A skal videre ha spurt om ikke utdanningen hennes holdt, noe rektor benektet, men forklarte at hun gjerne ville ha sett mer initiativ fra henne når det gjaldt å ta ordet på personalmøter. Rektor viste også til et dokument som A skulle ha levert på senhøsten, som hun ikke hadde levert. A mener at hun ikke fikk levert dokumentet på grunn av sykemelding i begynnelsen av svangerskapet. Rektor viste også til at A var mye borte fra jobb det skoleåret og at A derfor befant seg i en særstilling. På grunn av hennes fravær, hadde rektor heller ikke fått gjennomført medarbeidersamtale og derfor ikke tatt opp dette tidligere.

A hevder at hun i vikariatet ved Y skole 2011/2012 ikke fikk noen klager. Hun var imidlertid en del sykemeldt på grunn av svangerskapet. A tar ansvar for dokumentet som ikke ble levert til rett person, men verken dette eller tilbakemeldingen om at hun har vist for lite initiativ i jobben holder som begrunnelse for at hun skal bli ansett som uegnet. Hun har ikke blitt innkalt til noen form for veiledning eller medarbeidersamtale i den tiden hun var ansatt ved Y skole.

Hovedtillitsvalgt var heller ikke imøtekommende da hun ba om begrunnelse for tilsettingen. Hun mener at personene som ble tilsatt i den faste stillingen og vikariatet har lavere utdanning og ansiennitet enn henne. Det faktum at hun fikk samme tilbakemelding fra to ulike personer da hun spurte om begrunnelse, tyder på at graviditeten og graviditetsrelatert fravær er vektlagt.

Hun har ikke hatt medarbeidersamtale mens hun har vært vikar i kommunen. A bekrefter at hun fikk noen klager på uro i undervisning fra foreldre da hun jobbet på ungdomsskole 1. Hun har imidlertid ikke fått negative tilbakemeldinger fra skole 2 eller fra Y skole. A mener uansett at de tilbakemeldingene hun har fått ikke gir grunnlag for å si at hun utfører arbeidet sitt på en dårlig måte. A forklarer at rektor ved ungdomsskole 1 tok opp muntlig med henne at hun har fått klager fra foreldre på bråk i klassen. Hun fikk mulighet til å forklare sitt syn på saken i et møte. Hun fikk imidlertid ikke vite hvem som hadde klaget. Etter samtalen med rektor fikk hun ikke beskjed om å endre praksis, og hun fikk inntrykk av at situasjonen var ryddet opp i. Rett før påske våren 2011 fikk hun beskjed av rektor ved ungdomsskolen om en ny klage fra foreldre som gjaldt det samme som tidligere. Hun fikk fortsatt ikke vite hvem foreldrene var. A mener disse tilbakemeldingene ikke kan begrunne at hun ikke ble innkalt til intervju eller ikke fikk jobben.

A viser videre til at det i klassen ved ungdomsskolen var to gutter som uttalte at de ikke hadde respekt for kvinnelige lærere, og de hadde problemer med å følge retningslinjene på skolen. Hun hadde flere samtaler med rektor om disse to guttene, og det var et sammensatt problem. Hun hadde også en valgfagsklasse på 36 elever der hun mente at elevgruppen var for stor. Hun opplyste til rektor at gruppen var for stor og at mangelen på undervisningsrom var et problem. A var også kontaktlærer for en elev hvor forelderen hadde et negativt syn på kvinnelige lærere. I møter med de foresatte hadde hun derfor alltid med en kollega, oftest rektor. De negative tilbakemeldingene fra de aktuelle foresatte ble kontant avvist av rektor, og hun fikk beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for.

Det faktum at hun ikke får noen stilling i kommunen betyr at hun mister den ansienniteten hun har opparbeidet seg i kommunen og mulighet til fast ansettelse etter fire år. Hun har heller ingen jobb å komme tilbake til etter endt foreldrepermisjon, og hun og hennes mann har av økonomiske årsaker ikke hatt mulighet til å fordele foreldrepermisjonen mellom seg. Dersom det hadde gått galt i svangerskapet, hadde hun heller ikke hatt en jobb å komme tilbake til.

A anser påstandene som fremkommer i brevet fra kommunen som svært grove, og hun etterlyser bedre dokumentasjon fra skolen på at hun ikke var personlig egnet. A synes det er bemerkelsesverdig at kommunen fortsetter å ansette en person i vikariater som de mener har gjort en så dårlig jobb.

Rakkestad kommune:

Rakkestad kommune bestrider at de har forskjellsbehandlet A på grunn av graviditet. Kommunen mener at A ikke fikk jobben på grunn av en kvalifikasjonsvurdering. Skolesjef og rektorene på de fire skolene foretok vurderingen om tilsetting. Vurderingen bygger på den erfaringen de har fått med A som lærer på tre av fire skoler i kommunen. Kommunen ansetter ikke en arbeidstaker som gjennom flere vikariater har vist at hun ikke innehar de kvalitetene de etterspør i Rakkestadskolen, og som heller ikke har hatt noen utvikling på sentrale områder i sin yrkesutøvelse.

Rektor på skole 2 er misfornøyd med henne. A var også ansatt på ungdomsskole 2 fra (2009-2010) i et vikariat på fire måneder og fra 2010-2011 var hun ansatt i et års vikariat for 9. trinn i norsk og engelsk. Skolen mottok klager fra foresatte på As undervisning og klasseledelse. Dette er tatt opp muntlig med A.

Da hun var ansatt på Y skole 2011-2012 i et vikariat, var rektor ikke fornøyd med A sin innsats. A viste mangel på initiativ i stillingen og viktige oppgaver ble ikke løst som avtalt. A er blitt gjort kjent med dette i muntlige samtaler med rektor. Hun viser ellers lite interesse for jobben, hun er i liten grad en pådriver i samarbeid med kolleger, og deltar lite i diskusjon om pedagogikk og utvikling. Det vises videre til at hun ved et tilfelle ikke leverte et brev til rett tid. Skolen mener dette er en del av et større bilde.

Når det gjelder den påståtte uttalelsen fra assisterende rektor, vises det til at han ikke har noen myndighet i ansettelsessaker og at en slik uttalelse dermed ikke kan vektlegges. Begrunnelser i en ansettelsessak er ikke offentlige opplysninger, og assisterende rektor har ikke tilgang på slik informasjon. Vurdering av personlig egnethet var avgjørende for at A ikke ble tilsatt. Interne dokumenter og redegjørelser fra medlemmer i ansettelsesutvalget viser ikke at fravær er vektlagt. Det har ikke hatt betydning for tilsettingen at A ikke kunne være tilstede i den faste stillingen eller i vikariatet.

Søkeren som ble tilsatt i den faste stillingen er allmennlærer med godkjent lærerutdanning med fire års erfaring fra barneskole, hvorav over halvannet år ved Y skole. Vedkommende har også gode referanser fra erfaring ved en skole i Oslo. I et års vikariatet ble det tilsatt en ung mann som er utdannet allmennlærer, med et års arbeidserfaring. Vedkommende hadde også en språklig bakgrunn som gjør han svært egnet til å jobbe med elever med andre morsmål enn norsk.

Kommunen påpeker at vurderingen av personlig egnethet er dynamisk. Utvikling i arbeidsutførelse med økt erfaring på grunnlag av tilbakemeldinger og veiledning, samt endring i arbeidsoppgaver påvirker egnetheten kontinuerlig. Kommunen bekrefter at de har tilbudt A nye vikariater. Dette kan ikke tale mot kommunen, men er heller dokumentasjon på at hun er gitt flere muligheter i ulike arbeidsforhold.

A er ikke vurdert som uegnet til å jobbe som lærer. Vurderingen av egnethet skjer i forhold til øvrige søkere i enhver ansettelsesprosess. I denne saken ble A ikke vurdert som den best kvalifiserte.

Overfor vikarer gis det løpende tilbakemelding og veiledning på arbeidsutførelse som arbeidsgiver mener bør eller må forbedres. De tilbakemeldingene A har fått på sin arbeidsutførelse er først og fremst gitt av rektor i samtaler. A er ikke konfrontert direkte med alle konkrete tilbakemeldinger fra ansatte og foresatte. Rektor har gitt A generelle tilbakemeldinger på en positiv måte for å korrigere arbeidsutførelse fremfor konfrontasjon på konkrete klager og negative tilbakemeldinger som er forelagt rektor. Dette er i tråd med deres praksis i personalarbeid, så lenge det ikke er så graverende forhold ved arbeidsutførelsen at det krever umiddelbar reaksjon.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, eller setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn, jf. likestillingsloven § 3 annet ledd nr 2. Adgangen til å gjøre unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er svært begrenset. Vernet mot graviditetsdiskriminering i arbeidslivet er tilnærmet absolutt.

Det finnes et meget snevert, ulovfestet unntak ved direkte forskjellsbehandling dersom forskjellsbehandlingen kan anses som saklig.

Det følger av Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse i sak nr. 24/2006 at forskjellsbehandling som skyldes graviditetsrelatert fravær faller inn under likestillingsloven § 3 andre ledd, nummer 2. jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 29. Nemnda fremhever at ” [d]et er ikke tilstrekkelig å behandle denne typen fravær på samme måte som fravær på grunn av sykdom. Fravær på grunn av fødsel er gitt et særskilt vern både i norsk lovgivning og innen EØS-retten.”

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven § 16. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke ble innkalt til intervju eller tilsatt i stilling i Rakkestad kommune. Forbudet mot forskjellsbehandling gjelder alle deler av tilsettingsprosessen, og ikke bare det endelige valget av hvem som skal tilsettes. For å konstatere graviditetsdiskriminering i strid med likestillingsloven § 3 er det altså tilstrekkelig at graviditet er negativt vektlagt i ansettelsesprosessen.

Første spørsmålet for ombudet er om det er grunn til å tro at A er forskjellsbehandlet grunnet graviditet og graviditetsrelatert sykefravær.

A viser til at hun i telefonsamtale med både assisterende rektor og rektor ved Y skole, fikk tilbakemeldinger som tyder på at de har lagt negativ vekt på graviditeten. Assisterende rektor skal ha uttalt at « den faste stillingen var besatt og siden hun var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon var det lite poeng i å ansette hun i et vikariat». Mens rektor ved Y skole, skal ha uttalt «og du skal jo ikke være her neste år». Kommunen har ikke bestridt uttalelsen fra assisterende rektor, men skriver at assisterende rektor ikke har var involvert i ansettelsesprosessen. Kommunen har heller ikke bestridt uttalelsen fra rektor ved Y som var med i ansettelsesprosessen.

Etter ombudets syn er det grunn til å tro at en assisterende rektor kjenner til en ansettelsesprosess og de vurderinger som ligger til grunn for en tilsetting, til tross for at man ikke er direkte involvert i beslutningen. Det faktum at uttalelsen fra rektor ved Y skole ikke er bestridt, tyder på at den har falt. Ombudet har videre forstått det slik at rektor ved Y skole var en av de som tok beslutningen om tilsettingen. Ombudet går også ut fra at assisterende rektor nær tilknytning til de som tar beslutningen om ansettelse, og det er underlig dersom han skulle fremsette slike uttalelser helt ubegrunnet. Det at to personer, helt uavhengig av hverandre, har kommet med uttalelser om at As fremtidige fravær er vektlagt, trekker i retning av at graviditeten har vært negativt vektlagt i vurderingen.

I nemndas vedtak LDN 5/2011 var det spørsmål om en arbeidsgiver la lovstridig vekt på graviditet da en kvinne ble avskåret fra videre vurdering i en ansettelsesprosess. Nemnda presiserte at spørsmålet ikke var om kvinnen skulle tilsettes i stillingen, men om hun ble stilt dårligere enn andre dersom hun ikke var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon. Nemnda fant at uttalelser om at de trengte noen som kunne være der en stund ga grunn til å tro at graviditeten ble vektlagt. Vedtaket underbygger etter ombudets syn at uttalelsene i seg selv gir grunn til å tro at det er lagt negativ vekt på graviditet.

A hevder også at hun er bedre kvalifisert enn de to som ble ansatt i stillingene. Ved tilsettinger i offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet. I dette ligger det at den personen som har best kvalifikasjoner basert på utdanning og arbeidserfaring i utgangspunktet har rett på stillingen. I en intervjusituasjon er det likevel slik at personlig egnethet vil være av relevans. A hevder at hun er bedre formelt kvalifisert enn de personene som ble tilsatt i den faste stillingen og vikariatet, og viser til at hun har ca. fire års erfaring fra kommunen. En gjennomgang av CVene til de personene som ble tilsatt i den faste stillingen og vikariatet viser at begge har lavere utdanning og ansiennitet enn A. Kommunen har ikke bestridt at de aktuelle personene har kortere arbeidserfaring enn A. Vedkommende som ble tilsatt i vikariatet hadde kun ett års arbeidserfaring, men kommunen har også vektlagt at kandidaten hadde et annet morsmål enn norsk. Dette er imidlertid ikke et krav i utlysningsteksten og må derfor gis mindre vekt i en kvalifikasjonsvurdering. Det at A er tilsvarende og bedre formelt kvalifisert enn de to som ble tilsatt i stillingene trekker i retning av at graviditeten var vektlagt ved manglende innkalling til intervju.

Kommunen har trukket frem som negativt ved As arbeidsutførelse at hun ikke leverte et dokument til rett tid. Det er uklart for ombudet hva dokumentet gjelder. A mener at årsaken til at dokumentet ikke ble levert var graviditetsrelatert sykefravær. Dette er ikke bestrid fra kommunen. Dersom kommunen har lagt negativ vekt på at dokumentet ikke ble levert, kan det tyde på at kommunen også har lagt vekt på at hun har vært mye borte på grunn av gravidtetsrelatert sykefravær. Ombudet vil påpeke at forskjellsbehandling på grunn av graviditetsrelatert sykefravær også regnes som direkte diskriminering i strid med likestillingsloven.

Et neste moment i vurderingen er at A faktisk har vært tilsatt i flere vikariater i kommunen fra 2009 til 2012. Selv om hun har hatt arbeidsforhold på ulike skoler, vil kommunen regnes som samme arbeidsgiver. Det at hun etter flere års ansettelsesforhold ikke blir videre ansatt i kommunen da hun var gravid og skulle ut i permisjon, fremstår etter ombudets syn som påfallende. Samlet sett mener ombudet at det er flere momenter som taler for at kommunen har lagt negativ vekt på graviditet ved manglende innkallelse til intervju og manglende tilsetting.

Bevisbyrden går dermed over på arbeidsgiver som må «sannsynliggjøre» at det er andre grunner enn graviditeten som er årsaken til at A ikke ble innkalt til intervju og ikke ble tilsatt, jf. likestillingsloven § 16.

Rakkestad kommune hevder at det er personlig egnethet som er årsaken til at A ikke ble tilsatt i stillingene, og ikke det faktum at hun er gravid og skulle ut i permisjon. Kommunen viser til at deres erfaring med A som lærer i kommunen var grunnlaget for deres vurdering.

I nemndas vedtak LDN 5/2011, som vist til ovenfor, uttaler nemnda at forhold som skal sannsynliggjøre at graviditet likevel ikke ble vektlagt, må framgå av dokumenter eller på annen måte være etterprøvbare. Videre viser nemnda til at den i tidligere saker ikke har godtatt forklaringer om manglende personlig egnethet uten nærmere dokumentasjon, jf. LDNs saker 7/2006 og 10/2007. I nemndas vedtak hadde arbeidsgiver vist til at det ikke er vanlig å skrive referat fra slike uformelle samtaler, og at det kun tas notater i stikkordsform, som ikke var framlagt for nemnda. Nemnda uttaler at selv om en slik praksis er vanlig, har ikke dette betydning for hva som skal til for å sannsynliggjøre at graviditeten ikke hadde betydning i ansettelsesprosessen.

Kommunen har ikke dokumentert skriftlig at det er gitt negative tilbakemeldinger på As arbeidsutførelse. Tilbakemeldingene har kun vært gitt muntlig av rektor underveis i arbeidsforholdet.

Ombudet ser at A har fått noen negative tilbakemeldinger på undervisningen etter klager fra foreldre på ungdomsskolen. A mener derimot at dette ble rettet opp etter samtaler med rektor. A bestrider at hun har fått negative tilbakemeldinger da hun jobbet ved de andre skolene. Det er heller ikke dokumentert at A fikk negative tilbakemeldinger under sitt arbeid på disse skolene. Ombudet går ut fra at det ikke er uvanlig å få noen klager på sin undervisning som lærer på en ungdomskole. Hvis arbeidsgiver mente at A burde endre sin undervisningsmetode, burde hun fått tydeligere beskjed slik at hun fikk mulighet til å forbedre seg, og det burde vært nedskrevet. Det ser ikke ut til at det har vært fulgt opp dette ytterligere. Kommunen har anført at Y skole har vært misfornøyd med A fordi hun har vist lite initiativ i samarbeid med kolleger, vist lite interesse for jobben og har bidratt lite faglig. A bestrider at hun har fått tilbakemeldinger om dette, og mener hun først fikk vite det i samtale med rektor da hun fikk avslag på stillingen. Arbeidsgiver har ikke dokumentert at de har vært misfornøyde med henne på disse punktene. Det er heller ikke sannsynliggjort at hun har fått negative tilbakemeldinger underveis i arbeidsforholdet ved Y.

Kommunen påpeker på sin side at de ikke har hatt medarbeidersamtaler med A siden hun har vært vikar. Ombudet vil understreke at selv om A har vært vikar burde kommunen ha notert tilbakemeldingene skriftlig, og gitt henne mulighet til å forbedre seg, særlig hvis de var av en slik alvorlig karakter som kunne gi grunnlag for manglende videre ansettelse. Det at hun på nytt har blitt ansatt ved Y skole, etter at tilbakemeldingene ble gitt fra ungdomsskolen, svekker også arbeidsgivers argumentasjon om at kommunen er misfornøyd med henne.

Ombudet understreker at det stilles strenge krav til etterprøvbare bevis dersom personlig egnethet er begrunnelse for manglende tilsetting. Ombudet ser ikke bort fra at en vurdering av personlig egnethet kan ha spilt inn i ansettelsesprosessen, men mener uansett at det er sannsynliggjort at graviditeten er negativt vektlagt. Ombudet har særlig lagt vekt på uttalelsene fra rektor og assisterende rektor om hennes fremtidige fravær, samt at hun har fått videre ansettelse i kommunen i en periode på fire år, mens hun nå som hun er gravid ikke får forlenget ansettelse.

Ombudet er på denne bakgrunn kommet til at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at det utelukkende er andre grunner enn graviditet som er årsaken til at A ikke fikk ble innkalt til intervju, og heller ikke ble tilsatt i stillingene.

Spørsmål er til sist om arbeidsgiver har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen likevel er saklig begrunnet etter den ulovfestede unntaksadgangen. Den ulovfestede unntaksadgangen for forskjellsbehandling på grunn av graviditet er svært snever, jf. nemndspraksis.

Arbeidsgiver har ikke anført at det er saklig å legge vekt på graviditet ved manglende innkallelse til intervju. Ombudet finner heller ingen holdepunkter som skulle tilsi at det ville være saklig å legge vekt på graviditet ved manglende innkallelse til intervju og manglende tilsetting.

Konklusjon

Rakkestad kommune har handlet i strid med forbudet mot graviditetsdiskriminering i likestillingsloven § 3 andre ledd punkt 1 overfor A ved ansettelse.