A mente at hovedinngangsdøren var for tung å åpne. A anførte videre at også døren til herregarderoben var for tung å åpne. I tillegg anførte A at dørterskelen til herregarderoben var for høy og at dørbredden var for smal. A klaget også over at HC-toalettet til treningssenteret var stengt og ble brukt som lager.

Etter at A klaget saken inn til ombudet, har E2 treningssenter foretatt utbedringer. Treningssenteret har installert automatisk døråpner på hovedinngangsdøren, gjenetablert HC-toalettet, justert ned dørpumpen og fjernet dørterskelen på døren inn til herregarderoben. Men treningssenteret har ikke svart på hvorfor de ikke kan gjøre døren inn til herregarderoben bredere. I 2007 var kravet til bredde på 80 cm. Etter 2010 er kravet til bredde på minst 90 cm. Kravet er begrunnet med at både manuelle og elektriske rullestoler skal komme seg gjennom.

Konklusjon

1. Ettersom E2 treningssenter har foretatt utbedringer, finner ombudet at HC-toalettet og hovedinngangsdøren ikke er i strid med kravet til universell utforming.
2. E2 treningssenter bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd, gjennom manglende tilgjengelighet til inngangsdøren til herregarderoben.

• Saksnummer: 13/1684
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 5. mai 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

E2 treningssenter ble oppført av Arena Næring AS i 2007. A klager over at flere fysiske løsninger ved treningssenteret ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming.

Partenes syn på saken

A:

A klager over at det ikke er et HC-toalett på treningssenteret. Treningssenteret hadde tidligere et HC-toalett, men denne har vært stengt siden september 2014. Dersom HC-toalettet gjenåpnes, må døren byttes til en dør uten pumpe og det må monteres et bøylegrep på innsiden.

A klager videre over døråpningen til herregarderoben. Døråpningen må være 90 cm for at rullestoler og rullatorer skal kunne komme inn og ut på en ordentlig måte. Manuelle rullestoler og rullatorer er fra 68 til 77 cm brede. Det er montert pumper på dørene inn til garderobene, slik at de er for tunge å åpne. Dørterskel er også for høy. Terskelen skal ikke være høyere enn 25 mm. Rullatorer og manuelle rullestoler har vanskeligheter med dørstokker.

A klager også over at inngangsdøren er for tung å åpne. Hver gang han skal inn i bygget, må han vente til det kommer noen og lukker opp. Når han skal ut, må han sparke opp døren.

E2 treningssenter:

E2 treningssenter opplyser at bygget ble utformet i henhold til kravene som gjaldt da det ble oppført i 2007. De er klar over at reglene har endret seg siden den gang, men etter hva de forstår så har ikke de nye normene tilbakevirkende kraft.

HC-toalettet ble i en tid benyttet som lager, men vil bli tilbakeført til sin opprinnelige utforming. Det er nå montert bøylehåndtak på innsiden. Døren inn til garderoben har modulmål på 9M med fri bredde på 80 cm. Dette er i henhold til kravene fra 2007. Ifølge treningssenteret vil det si at åpningen er stor nok for en rullestol.

Dørtersklene inn til garderobene er nå fjernet slik at høyden ikke overskrider 25 mm. Høydeforskjellen mellom flisen i garderoben og gulvbelegget på utsiden er utjevnet med en skråkant.

Dørpumpen på inngangsdøren til garderoben er nå justert ned til et minimum. De antar at åpningskraften ligger innenfor kravet.

Hovedinngangsdøren er en 2-fløyet dør hvor det er montert pumpe på gangfløyen. Det er nå montert dørautomatikk på inngangsdøren og alt fungerer etter hensikten.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

CRPD artikkel 9 slår fast at universell utforming er en menneskerett. CRPD artikkel 2 inneholder en definisjon av universell utforming:

«Med ”universell utforming” menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.»

For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre få tilgang til det fysiske miljøet og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene. Virksomheter skal identifisere og fjerne det som hindrer og vanskeliggjør tilgjengeligheten.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis slå fast at E2 treningssenter er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Virksomheten har plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Ombudet skal ta stilling til om de påklagede forholdene - hovedinngangsdøren, HC-toalett og inngangsdøren til herregarderoben - er universelt utformet. Ombudet tar ikke stilling til om E2 treningssenter som sådan er universelt utformet.

Det er på det rene at plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 også gjelder for eksisterende bygninger. Dersom E2 treningssenter oppfyller bestemmelser i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, er plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 oppfylt, jf. § 13 fjerde ledd og § 15.

Er hovedinngangsdøren til E2 treningssenter universelt utformet?

Ombudet må ta stilling til om hovedinngangsdøren til E2 treningssenter tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Byggteknisk forskrift § 12-15(3)(b) bestemmer at dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.

E2 treningssenter har utbedret det påklagede forholdet ved å installere en automatisk døråpner. Ombudet legger derfor til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt.

Er toalettet til E2 treningssenter universelt utformet?

Det neste ombudet må ta stilling til er om HC-toalettet til E2 treningssenter tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Byggteknisk forskrift § 12-9 bestemmer at i byggverk rettet mot allmennheten, skal minst ett av toalettene være universelt utformet. HC-toalettet til E2 treningssenter ble benyttet som lager fra september 2014 til april 2015.

Ombudet tar stilling til forholdene på avgjørelsestidspunktet. HC-toalettet er per avgjørelsestidspunktet tilbakeført til sin opprinnelige utforming. I tillegg er det montert bøylehåndtak på innsiden. Ombudet legger derfor til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt.

Ombudet bemerker at et HC-toalett ikke bør stenges for lange perioder uten at det tilbys et fullgodt alternativ.

Er inngangsdøren til herregarderoben til E2 treningssenter universelt utformet?

Det neste ombudet må ta stilling til er om inngangsdøren til herregarderoben til E2 treningssenter tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Byggteknisk forskrift § 12-15(3)(d) bestemmer at terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

I følge E2 treningssenter, er dørterskelen blitt fjernet. Ombudet legger derfor til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt på dette punkt. Byggteknisk forskrift § 12-15(3)(b) bestemmer at dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.

I følge E2 treningssenter, er dørpumpen blitt justert ned til et minimum. E2 treningssenter har ikke opplyst hvilken åpningskraft døren har etter justeringen. Ombudet legger til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt, under forutsetning av at åpningskraften etter justeringen er på maksimum 30 N.

Byggteknisk forskrift § 12-15(2)(a) bestemmer at inngangsdør skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. Det endrede minimumskravet til dørbredde tar høyde for at en elektrisk rullestol kan ha en bredde på opp til 80 cm.

E2 treningssenter har ikke økt dørbredden fra 0,8 m. Ombudet legger derfor til grunn at kravet til universell utforming ikke er oppfylt på dette punkt.

Vil krav om universell utforming av døråpningen til inngangsdøren til herregarderoben være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om E2 treningssenter har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av inngangsdøren til herregarderoben. Det er

E2 treningssenter som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre døren universelt utformet. E2 treningssenter anfører at dørens bredde følger kravene som gjaldt da bygningen ble bygget i 2007. E2 treningssenter mener at nye krav til dørbredde ikke kan ha tilbakevirkende kraft for bygninger som er bygget før kravet inntrådte. Treningssenteret har ikke svart på spørsmål fra ombudet på hvorfor døren ikke kan utbedres.

Intensjonen med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fjerne eksisterende barrierer, jf. § 1. Dtl § 13 skiller hverken mellom offentlige og private virksomheter og virksomheter som drives i eksisterende og i nye bygninger. Selv om det ikke finnes tidsfrister for når eksisterende bygninger må oppgraderes til standarden universell utforming, så er forarbeidene klare på at dtl § 13 kommer til anvendelse også på eldre bygninger (Ot.prp.nr.44 (2007- 2008) s. 154). Det er derfor ikke tilstrekkelig å vise til at treningssenteret er bygget i henhold til tidligere krav.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven legger opp til at det skal gis forskrifter etter plan- og bygningsloven som nærmere regulerer prioriteringen av ulike tiltak for eldre byggverk, jf. dtl § 15. Inntil disse forskriftene er på plass, er det kun mindre tiltak som kan pålegges etter § 13, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse i sak 40/2010:

”Nemnda finner at det vil stride mot lovens system og klare anvisninger i forarbeidene dersom Nemnda i en slik mellomperiode skal foreta de prioriteringer som er tenkt å tilligge, og også bør tilligge, andre organer. Nemnda finner at § 10, og bakgrunnen for denne bestemmelsen, tilsier at § 9 tolkes med forsiktighet fram til det foreligger forskrifter etter § 10. Forarbeidene er svært klare på at lovgiver ønsker en skrittvis oppfyllelse av kravet om universell utforming.

Etter Nemndas oppfatning får dette først og fremst betydning for anvendelsen av forholdsmessighetsbegrensningen i § 9, ved at de tiltak som kan pålegges for eksisterende bygninger, må være enkle tiltak. Tiltakene må kunne oppfylles uten større økonomiske investeringer, og uten de samfunnsmessige prioriteringene som skal foretas ved utarbeidelsen av forskrifter etter plan- og bygningsloven. Nemnda finner det derfor klart at det ikke kan pålegges tiltak som installering av heis og ombygging av toaletter der dette vil utløse store kostnader for virksomheten. En slik sondring følger også av rundskrivet Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, s. 24-25.”

Denne tolkningen er fulgt opp i etterfølgende praksis hos både nemnda og ombudet. I sak 40/2010 fant nemnda at kontrastmerking er et slikt mindre tiltak som i utgangspunktet kan pålegges etter dtl 2008 § 9. Et annet eksempel på et mindre tiltak som kan pålegges eksisterende bygninger, er installering av en automatisk døråpner (se blant annet ombudets sak 13/1949).

Som nevnt over, har E2 treningssenter bevisbyrden for at utbedringen vil innebære en uforholdsmessig byrde. E2 treningssenter har ikke lagt frem noe begrunnelse for hvorfor det vil innebære en uforholdsmessig byrde å øke dørbredden på inngangsdøren til herregardeboren fra 80 til 90 cm. Det er ikke fremlagt opplysninger om kostnadene ved utbedringen og virksomhetens ressurser, og/eller praktiske utfordringer ved en utbedring.

På denne bakgrunn mener ombudet at det ikke er sannsynliggjort at krav om universell utforming av inngangsdøren til herregarderoben vil innebære en uforholdsmessig byrde.

Konklusjon

1. Ettersom E2 treningssenter har foretatt utbedringer, finner ombudet at HC-toalettet og hovedinngangsdøren ikke er i strid med kravet til universell utforming.
2. E2 treningssenter bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd, gjennom manglende tilgjengelighet til inngangsdøren til herregarderoben.