A mener at årsaken til at hun ble avvist fra hotellet var fordi hotellpersonalet hadde fått mistanke om at hun var prostituert og at hun derfor ikke var ønsket på hotellet. A mener at hotellpersonalets mistanke om at hun var prostituert hadde en sammenheng med hennes kjønn og/eller etniske bakgrunn.

I hotellets rutiner står det at gjester kan enten betale med kredittkort eller kontant. En ny rutine, datert to dager etter hendelsen, krever at det alltid fremlegges gyldig kredittkort. I følge hotellet blir rutinene oppdatert fortløpende.

Ombudets uttalelse (ombudets ref. 13/759)

Ombudet mener hotellets manglende forklaring om hva som ligger i det å sjekke utenlandske statsborgere og det faktum at hotellet besluttet å avvise A etter at de foretok en sjekk av henne, til tross for at hun først hadde fått sjekket inn, ga grunn til å tro at hotellet la negativ vekt på As kjønn og/eller etnisitet.

Ombudet mente at hotellet ikke hadde klart å sannsynliggjøre at årsaken til at A ble avvist fra hotellet var fordi hun ikke hadde et gyldig kredittkort, og at dette var i strid med dagjeldende retningslinjer for hotellet. Dersom hotellets retningslinjer tilsa at det ikke var mulig å sjekke inn en gjest uten kredittkortavtrykk, ville det ikke vært mulig for hotellet å sjekke inn og tildele et værelse til A i utgangspunktet.

På bakgrunn av hotellets lite troverdige forklaring, samt noe manglende og motstridende dokumentasjon, finner ombudet at As antagelse om at hun ble avvist fra hotellet fordi hun livnærer som prostituert, fremstod som den mest sannsynlige forklaringen.

Å nekte en kvinne adgang til hotellet bare fordi hun er prostituert uten at hun har bedrevet eller har til hensikt å bedrive prostitusjon, bryter med den grunnleggende forutsetningen om at alle har krav på en individuell vurdering.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet er kommet frem til at Radisson Blu Royal Garden Hotel har handlet i strid med likestillingsloven § 3 annet og tredje ledd og diskrimineringsloven § 4 da A ble avvist fra hotellet.

Nemndas vedtak av 9. mars 2015 (nemndas ref. 49/2014)

Det forhold at A ble avvist først etter hun hadde fremvist legitimasjon, sjekket inn og fått tildelt et rom, sett i sammenheng med måten hun ble avvist på, var etter nemndas syn tilstrekkelig for at det var «grunn til å tro» at det forelå diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet.

Nemnda delte seg imidlertid i et flertall på tre medlemmer og i et mindretall på to medlemmer i vurderingen av om hotellet hadde sannsynliggjort at det var andre grunner som var avgjørende for at A ble avvist fra hotellet.

Nemndas flertall fant at hotellet ikke hadde klart å sannsynliggjøre at hotellets avvisning av B ikke hadde sammenheng med en antakelse om at hun, en kvinne med X bakgrunn, var prostituert.

Nemndas mindretall var av den oppfatning at hotellet hadde klart å sannsynliggjøre at det var manglende fremleggelse av gyldig kredittkort som var årsaken til at B ble avvist av hotellet.

Konklusjon

Klagen fra Radisson Blu Royal Garden Hotel har ikke ført frem.

Lenke til nemndas vedtak.

• Ombudets saksnummer: 13/759
• Nemndas saksnummer: 49/2014
• Lovgrunnlag: likestillingsloven (1978) § 3 annet og tredje ledd og diskrimineringsloven om etnisitet (2005) § 4
• Dato for ombudets uttalelse: 4. april 2014
• Dato for nemndas vedtak: 9. mars 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A booket et rom på Royal Garden Radisson Blu Hotel via nettsiden booking.com den 23. mars 2013. Hun møtte opp i resepsjonen, sjekket inn og fikk tildelt et rom. Hun betalte da 850 kroner i kontant på forhånd for rommet. Hun satte bagasjen på rommet og gikk ut for å spise. Da hun kom tilbake til hotellet, ble hun stanset av hotellpersonalet i resepsjonen og fortalt at hun likevel ikke kunne bo på hotellet. A mener at årsaken til at hun ble avvist fra hotellet var fordi hotellpersonalet hadde fått mistanke om at hun var prostituert og at hun derfor ikke var ønsket på hotellet. A mener at hotellpersonalets mistanke om at hun var prostituert hadde en sammenheng med hennes kjønn og/eller etniske bakgrunn.

Hotellet har fremlagt to dokumenter for ombudet. Det ene dokumentet er en «Kredittmanual» som angir hotellkjedens retningslinjer for innsjekk av gjester av juli 2013 og et dokument av 25. mars 2013 med overskriften «SOP KRAV OM KREDITTKORT VED INNSKJEKK» som er hotellets egne retningslinjer.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at den egentlige årsaken til at hun ble nektet å bo på hotellet var fordi hun livnærer seg som prostituert. Hotellet hadde ikke grunn til å kaste henne ut da hun verken hadde bedrevet prostitusjon på hotellet eller hadde planer om å gjøre det. Da hun ble nektet å bo på hotellet, fikk hun ikke en ordentlig forklaring, bare at det var noe galt med hennes kredittkort. A opplyser at det ikke var noe galt med hennes kredittkort fordi hun hadde brukt kredittkortet samme dag. Dessuten hadde hun betalt for rommet kontant og tilbød seg også å betale et eventuelt depositum kontant for minibar eller lignende, dersom det var slik at hennes kredittkort ikke virket. Videre ville det vært normalt om hotellpersonalet da hadde bedt A om å fremlegge et annet kredittkort, dersom kredittkortet hun oppga ikke virket, og det var helt nødvendig å fremlegge et kredittkort. Dette fikk ikke A tilbud om. På denne bakgrunn mener A at den virkelige årsaken til at hun ble nektet å bo på hotellet var fordi personalet foretok en nærmere sjekk av henne og fant ut at hun er prostituert.

A s advokat setter spørsmålstegn ved innholdet i de fremlagte dokumentene. Advokaten viser til den fremlagte «Kredittmanualen» hvor det klart går frem at gjester kan betale med kredittkortavtrykk eller kontant på forhånd. Det vises til s. 3 i «Kredittmanualen» hvor det blant annet står følgende:

«NO RESERVATION gjester skal betale rommet før de får nøkkel (antall netter x rompris + kr 500, -- kontant eller med kredittkortavtrykk). Prosedyren med kontant betaling skal følges ved alle bestillinger, på samme måte som kredittkortavtrykk skal tas av alle gjester som skal betale med kredittkort.»

På s. 6 i «Kredittmanualen» er det nærmere redegjort for hvilke forpliktelser resepsjonen har. Advokaten viser til følgende punkter som hun mener taler for at hotellet hadde adgang til å sjekke inn A uten kredittkortavtrykk:

«3. Dersom gjesten skal betale med kredittkort, MÅ vi ta avtrykk/førkontroll» «7. […] Betaler gjesten med kontanter skal ALLE salgssteder informeres «CASH ONLY»» «15. Man skal alltid være oppmerksom på cash gjester. Alle kontant betalende gjester skal betale for hele oppholdet ved innsjekk, pluss et depositum på kr. 500»

Advokaten mener det fremstår som åpenbart ut fra den fremlagte «Kredittmanualen» at det er tillatt å akseptere gjester som kun betaler med kontanter for sitt opphold, og at det ikke noen steder i «Kredittmanualen» står at det i tillegg foreligger et krav om at kredittkort skal fremlegges. Dersom det var tilfellet, ville det vært naturlig å understreke dette sammen med ovennevnte krav om et depositum på 500 kroner i manualen.

Når det gjelder det andre fremlagte dokumentet med overskriften «SOP KRAV OM KREDITTKORT VED INNSJEKK», stiller advokaten spørsmål til datoen for utarbeidelsen av dokumentet. Advokaten mener det er påfallende at dette dokumentet er datert 25. mars 2013, som kun er to dager etter at A ble avvist. Det fremstår som overveidende sannsynlig at dette dokumentet er lokalt produsert på hotellet som følge av hendelsen med A .

Advokaten mener de to fremlagte dokumentene står i direkte motstrid til hverandre. Videre mener advokaten at det ikke er noen logisk begrunnelse for hvorfor en gjest først skal få tildelt et rom og foreta kontant betaling, for deretter å bli bedt om å fremvise kredittkort som eneste vilkår for å kunne bli boende på hotellet.

Radisson Blu Royal Garden Hotel (hotellet)

Hotellet avviser A s påstand om at hun ble utsatt for diskriminering, og hevder at hotellpersonalet fulgte hotellets gjeldende retningslinjer da de nektet A å sjekke inn på hotellet. Hotellet forklarer at A bare hadde kontanter ved innsjekk og at hun først fikk tildelt et rom mot kontant forhåndsbetaling. Senere ble hun bedt om å fremvise gyldig kredittkort i henhold til hotellets policy. Hotellet forklarer at det ikke ble indikert at A kunne være prostituert. Derimot fattet hotellet «interesse» for hennes registreringskort som viste at hun var X borger med Q id. Dette er noe hotellet er pålagt å sjekke når hotellgjesten er utenlandsk borger. Det ble da besluttet av resepsjonssjefen at hotellet ikke kunne akseptere at A bodde på hotellet uten gyldig kredittkort. Hennes bagasje ble deretter hentet fra rommet. Dette skjedde mens A var ute av rommet. A ble informert da hun kom tilbake på hotellet. Hotellet tilbød å tilbakebetale pengene hun hadde betalt for rommet. A nektet å ta imot pengene og stormet ut av hotellet.

Hotellet forklarer at den fremlagte Kredittmanualen er retningslinjer for hotellkjeden, men at hvert enkelt hotell står fritt til å lage sine egne rutiner, så lenge de er på linje med eller strengere enn rutinene i Kredittmanualen. På Radisson Blu Royal Garden Hotel har man valgt å lage egne retningslinjer for kredittsjekk, og egen praksis på at hotellet alltid skal kreve et kredittkort. Dette er for å sikre hotellet mot påløpende kostnader i tilfeller der gjesten forlater rommet i uønsket tilstand, og når 500 kroner ikke er nok for å dekke slike kostnader.

Når det gjelder datoen for dokumentet «SOP KRAV OM KREDITTKORT VED INNSJEKK», hevder hotellet at de oppdaterer sine rutiner forløpende, og at hver gang det gjøres endringer oppdateres også datoen på dokumentet. Dette er årsaken til at dokumentet er datert rett etter hendelsen med A .

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) og lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med lovene, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Fra 1. januar 2014 trådte ny likestillingslov og diskrimineringslov i kraft. I de nye lovene videreføres diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 1978 og diskrimineringsloven av 2005. Denne saken gjelder forhold som fant sted før de nye lovene trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i likestillingsloven av 1978 og diskrimineringsloven av 2005.

Likestillingsloven

Det fremgår av likestillingsloven § 3 at kvinner og menn ikke skal forskjellsbehandles.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, Adgangen til å gjøre unntak fra forbudet mot direkte forskjellsbehandling er svært begrenset. Denne saken reiser spørsmål om direkte diskriminering på grunn av kjønn.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Det ombudet skal ta stilling til i denne saken er om A har blitt utsatt for forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven og diskrimineringsloven. Spørsmålet er om hun ble behandlet dårligere enn andre ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i så fall henger sammen med hennes kjønn og etnisitet.

A hevder at hun ble nektet hotellrom fordi hotellpersonalet foretok en bakgrunnssjekk av henne og fant ut at hun var prostituert, og ikke fordi hun ikke hadde et gyldig kredittkort, slik hotellet hevder. Hun mener videre at grunnlaget for mistanken og avvisningen henger sammen med hennes kjønn og etnisitet.

Det er grunn til å anta at det foregår prostitusjon på norske hoteller, og at en del av de prostituerte er kvinner med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Ombudet har behandlet saker som gjaldt avvisning av kvinner med henholdsvis Z og X bakgrunn fra hotell, på grunn av en antagelse om at kvinnene livnærte seg gjennom prostitusjon. Ombudet mener en slik antakelse kan ha bidratt til at hotellet foretok en nærmere sjekk av A. Det alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å si at det er grunn til å tro at A ble utsatt for ulovlig forskjellsbehandling. En påstand om diskriminering må vurderes opp mot hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter.

Hotellet avviser at de antok eller hadde mistanke om at A var prostituert, og at dette var årsaken til at hun ble avvist fra hotellet. Ombudet har likevel merket seg hotellets anførsel om at hotellet «fattet riktignok interesse» for A fordi hennes registreringskort viste at hun var X statsborger med Q ID, og at hotellet er «pålagt å sjekke for hver innsjekk som er utenlandsk statsborger». Ombudet kan ikke se at hotellet har redegjort for hva det vil si å «sjekke» utenlandske statsborgere, hvorfor de er pålagt å sjekke utenlandske statsborgere eller hvilken betydning A s statsborgerskap i så fall har hatt for hotellets beslutning om å avvise henne. Det at hotellet foretok en sjekk av A på bakgrunn av hennes ID-kort etter at hun hadde sjekket inn og fått tildelt et rom, og at hotellet etter denne sjekken valgte å avvise henne fra hotellet, støtter A s antagelse om at hun ble avvist fordi hotellet fattet mistanke om at hun er prostituert. A antar at hotellet enten hadde undersøkt såkalte «svartelister» som enkelte hoteller opererer med for å ha oversikt over prostituerte, eller at de på annen måte oppdaget at hun var prostituert og derfor valgte å avvise henne.

Ombudet mener hotellets manglende forklaring om hva som ligger i det å sjekke utenlandske statsborgere og det faktum at hotellet besluttet å avvise A etter at de foretok en sjekk av henne, til tross for at hun først hadde fått sjekket inn, gir grunn til å tro at hotellet la negativ vekt på A s kjønn og/eller etnisitet. Spørsmålet videre blir hvorvidt hotellet likevel har sannsynliggjort at det var andre omstendigheter enn A s kjønn og/eller etnisitet som var årsak til avvisningen av henne.

Hotellet har fremlagt hotellkjedens «Kredittmanual», som tillater innsjekk av gjester mot et kredittavtrykk eller mot kontant forhåndsbetaling og et depositum. Det fremgår ikke av Kredittmanualen at et kredittkortavtrykk er den eneste måten å sjekke inn hotellgjester på. Hotellet har også fremlagt dokumentet «SOP KRAV OM KREDITTKORT VED INNSJEKK», som er lokale retningslinjer for hotellet. Av disse retningslinjene fremgår det at fremvisning av et gyldig kredittkort er den eneste måten å sjekke inn hotellgjester på. Hotellet har forklart at disse retningslinjene er utviklet fordi et depositum på 500 kroner, slik det fremgår av «Kredittmanualen», ofte ikke er nok til å dekke eventuelle påløpende kostnader, og at gjester med forhåndsregistrert kredittkort erfaringsmessig etterlater hotellrommet i en bedre tilstand enn gjester som kun betaler kontant.

Ombudet skal ikke vurdere hvorvidt Radisson Blu Royal Garden Hotel har adgang til å ha egne retningslinjer for innsjekk av hotellgjester enn de som fremgår av hotellkjedens felles retningslinjer. Ombudet mener likevel det fremstår som påfallende at hotellets egne retningslinjer er datert 25. mars 2013, som bare er to dager etter at A ble avvist fra hotellet. Hotellet har ikke redegjort for hvorfor og hva det var i retningslinjene som ble oppdatert eller endret like etter at A ble avvist. Ombudet er dermed ikke kjent med hvilke retningslinjer som gjaldt på hotellet da A sjekket inn den 23. mars 2013.

Ombudet mener hotellet ikke har klart å sannsynliggjøre at årsaken til at A ble avvist fra hotellet var fordi hun ikke hadde et gyldig kredittkort, og at dette var i strid med dagjeldende retningslinjer for hotellet. A har forklart både for ombudet og i vedlagte politianmeldelse at hun, først etter at de hotellansatte hadde pakket sakene henne mens hun var ute for å spise, fikk beskjed om at hun likevel ikke kunne bo på hotellet. Hotellet har derimot forklart at de sjekket A inn, tok kontant forhåndsbetaling for rommet, ba henne om å fremvise et gyldig kredittkort, noe hun ikke kunne gjøre, og at de etter dette bestemte seg for å pakke hennes saker og avvise henne fra hotellet mens hun var ute av hotellet. Partene er enige om at hotellet besluttet å avvise A mens hun var ute av hotellet og at hun først gjort kjent med avvisningen da hun kom tilbake.

Uavhengig av tidsforløpet og hvorvidt A faktisk ble bedt om å fremvise et gyldig kredittkort eller ikke før hun fikk tildelt et rom, mener ombudet at hotellet ikke har klart å sannsynliggjøre at et så drastisk tiltak som å beslutte å avvise en gjest og pakke eiendelene til en gjest som allerede er sjekket inn og som har betalt for oppholdet, står i rimelig forhold til hensynet bak kravet om gyldig kredittkort. Ombudet kan ikke ut fra sakens opplysninger se at hotellet forsøkte å komme i dialog med A før de besluttet å pakke hennes saker og avvise henne, eller at de ga henne mulighet til å fremlegge et gyldig kredittkort før de bestemte seg for å pakke hennes eiendeler på egen hånd og avvise henne.

Dersom hotellets retningslinjer tilsa at det ikke var mulig å sjekke inn en gjest uten kredittkortavtrykk, ville det ikke vært mulig for hotellet å sjekke inn og tildele et værelse til A i utgangspunktet. For ombudet fremstår det derfor som lite hensiktsmessig og lite logisk først å sjekke inn A mot kontant forhåndsbetaling, for så å bestemme seg for å avvise henne mens hun var ute av sitt værelse. Dette sammenholdt med hotellets manglende dokumentasjon om hvilke retningslinjer som faktisk gjaldt på hotellet den 23. mars 2013 da A ble avvist, gjør at hotellets forklaring fremstår som lite troverdig for ombudet.

Det foreligger heller ingen andre opplysninger i saken om andre forhold omkring A som skulle tilsi en avvisning av henne. Hotellet har ikke forklart at det ellers var noe ved A eller hennes oppførsel som kunne begrunne en avvisning. På bakgrunn av hotellets lite troverdige forklaring, samt noe manglende og motstridende dokumentasjon, finner ombudet at A s antagelse om at hun ble avvist fra hotellet fordi hun livnærer som prostituert, fremstår som den mest sannsynlige forklaringen.

Hotellet har forklart at A opplevde avvisningen som svært dramatisk og at hun ikke ville ta tilbake pengene hun hadde betalt for værelset før hun stormet ut av hotellet. Ombudet legger til grunn at årsaken til at A ble så opprørt var at hun opplevde avvisningen som ubegrunnet og svært urimelig.

Ombudet har forståelse for at hoteller har behov for retningslinjer som gir adgang til å avvise gjester som kan medføre fare eller ulempe for hotellets ansatte eller andre gjester, eller som er til skade for hotellets omdømme forøvrig. Ombudet har tidligere vært i kontakt med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og veiledet organisasjonen i hvordan slike retningslinjer kan utformes uten å komme i konflikt med diskrimineringslovverket. Slike retningslinjer ville for eksempel kunne slå fast at det er ulovlig å drive prostitusjonsvirksomhet på hotellet, og at slik virksomhet vil kunne danne grunnlag for en avvisning. En avvisning på denne bakgrunn vil neppe komme strid med diskrimineringslovverket. Hotellet har imidlertid ikke vist til at de har slike retningslinjer, eller at de mistenkte A for å representere en fare eller ulempe for hotellet.

Å nekte en kvinne adgang til hotellet bare fordi hun er prostituert uten at hun har bedrevet eller har til hensikt å bedrive prostitusjon, bryter med den grunnleggende forutsetningen om at alle har krav på en individuell vurdering. Dette er også lagt til grunn av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 1/2008. Den enkelte potensielle gjest har krav på å bli behandlet likt og med samme respekt som alle andre gjester og få en individuell vurdering av hvorvidt vedkommende innebærer en fare eller ulempe for hotellets ansatte, andre gjester eller skade på hotellets omdømme.

Ombudet mener det mest sannsynlige hendelsesforløpet er at hotellet mistenkte at A var prostituert på bakgrunn av hennes kjønn og utenlandske ID og at hun dermed ble dårligere stilt ved at hotellet foretok en ekstra sjekk av henne.

Ombudet legger videre til grunn at hotellet antok eller fant ut at A var prostituert og at de derfor valgte å avvise henne. Ombudet vil bemerke at det å være prostituert ikke i seg selv er et vernet diskrimineringsgrunnlag. Ombudet legger imidlertid til grunn at det er flest kvinner i prostitusjon og at en praksis med å avvise prostituerte fra hotell vil innebære en indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Ombudet understreker likevel at et hotell på saklig grunnlag vil kunne avvise personer som faktisk bedriver prostitusjonsvirksomhet på hotellets eiendom, uten at slik avvisning nødvendigvis vil være diskriminerende.

I denne saken fremstår det imidlertid som om hotellet har mistenkt og avvist A uten at hun hadde bedrevet prostitusjon eller på annen måte vært til sjenanse for hotellet eller andre hotellgjester.

Likestillings- og diskrimineringsombudet finner på bakgrunn at drøftelsen ovenfor at A s kjønn og etnisitet spilte inn i vurderingen av om det skulle foretas en ekstra sjekk av henne og den påfølgende avvisningen.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet er kommet frem til at Radisson Blu Royal Garden Hotel har handlet i strid med likestillingsloven § 3 annet og tredje ledd og diskrimineringsloven § 4 da A ble avvist fra hotellet.

***

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.