A søkte sinn sønn B inn på en spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne på nærskolen, C skole. Kommunen ga imidlertid avslag på plass i denne spesialgruppen fordi det ikke var ledig plass. B fikk plass i en annen spesialgruppe ved D skole. Moren mente at omgivelsene ved D skole var farlige for B og at det pedagogiske tilbudet ikke var ideelt.

Ombudet konkluderte med at Oslo kommune ikke hadde handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt. Ombudet la vekt på at kommunen hadde lagt vekt på As ønske om at B skulle få undervisning i en spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne. Ombudet kunne ikke vurdere hvorvidt tilbudet på D skole var uegnet da moren tok B ut av D skole før skolen hadde bestemt innholdet i tilretteleggingen i et vedtak om spesialundervisning.

Konklusjon

Oslo kommune har ikke handlet i strid med sin plikt til å gi B egnet individuell tilrettelegging av lærested og undervisning i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17, da B fikk avslag på opptak i spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne ved C skole.

• Saksnummer: 14/1629
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17
• Dato for uttalelse: 12. juni 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

B har nedsatt funksjonsevne.

I 2014 flyttet familien fra E til C i Oslo. Moren, A, ønsket å få B inn i en spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne. A søkte B inn på en spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne på C skole, alternativt spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne ved X, Z, D eller Q skole.

Utdanningsetaten i Oslo kommune avslo plass på C skole og innvilget plass ved D skole. I vedtak av 16. april 2014 er avslaget på plass i spesialgruppe ved C skole begrunnet med mangel på ledig plass:

«Det var flere søkere enn ledige plasser til den skolen som var satt opp som første skoleønske. B har derfor fått plass ved en annen skole.»

A påklaget vedtaket. Utdanningsetaten opprettholdt avgjørelsen i vedtak av 8. juli 2014 med følgende begrunnelse:

«Utdanningsetaten har i sin vurdering lagt vekt på at elevens foresattes ønsker om at eleven skal gis opplæring i en spesialgruppe for elever med psykisk nedsatt funksjonsevne. Da det ikke var ledig plass i spesialgruppen for elever med psykisk nedsatt funksjonsevne ved C skole skoleåret 2014/2015, er eleven tildelt plass i en spesialgruppe for elever med psykisk nedsatt funksjonsevne ved D skole. Foresatte har takket ja til plass i spesialgruppe ved D skole.

Foresatte kan, dersom de ønsker at eleven skal gå på nærskolen C skole, takke nei til tilbudet om plass i spesialgruppe på D skole. Eleven vil da få tilhørighet i en ordinær klasse ved C skole, og rektor ved C vil fatte vedtak om spesialundervisning i tråd med sakkyndig vurdering datert 28.09.12.»

Også Fylkesmannen opprettholdt avgjørelsen i vedtak av 4. august 2014. Av vedtaket fremgår det følgende:

«Oslo kommunes kriterier fremstår etter Fylkesmannens vurdering som saklige og egnet til å sikre likebehandling av søkere. Prioritering av den enkelte søker ligger innenfor kommunens faglige vurdering og skjønn. Fylkesmannen kan ikke overprøve kommunens faglige vurdering av hvorvidt eleven skal gis inntak til en spesialskole/-klasse, og heller ikke hvilken som er best egnet.

Utdanningsetaten har tildelt B plass i spesialgruppe for elever med psykisk nedsatt funksjonsevne ved D skole. C skole, som er hans nærskole har en spesialgruppe for elever med psykisk nedsatt funksjonsevne for fire elever. For skoleåret 2014/2015 var det ingen ledige plasser i denne gruppen. […] Selv om det finnes en spesialgruppe på elevens nærskole innebærer ikke dette at elever med særskilte behov/omfattende behov for tilrettelegging automatisk vil få plass i denne gruppen. Oslo kommune har et begrenset antall plasser i slike spesialgrupper. Plassene er byomfattende og tildeles elever etter søknad på bakgrunn av kriteriene som det er redegjort for over. Utdanningsetaten har opplyst at det var 61 søkere til 30 ledige plasser i spesialskoler/spesialgrupper for elever med nedsatt funksjonsevne.

A krysset av for at hun takket ja til plass ved D skole, men skrev på skjemaet at hun ikke ønsket plassen og at hun kom til å klage på avslag på plass ved C skole. Vedtaket fra Fylkesmannen kom en uke før planlagt skolestart. C skole hadde ikke forberedt seg på å ta imot B i ordinær klasse. Moren fulgte derfor B til D skole i fire dager. Moren tok initiativ til et møte med D skole og PP-tjenesten den 5. september 2014 for å snakke om sine bekymringer over skoletilbudet. Noen dager etter møtet leverte hun en skriftlig beskjed om at hun ikke tok imot plassen ved D skole. Den 13. oktober 2014 fikk B et heldags skoletilbud ved C skole. Fra desember 2014 har B blitt delvis tatt inn i spesialgruppen for elever med nedsatt funksjonsevne ved C skole.

Partenes syn på saken

A:

A klager over at hennes sønn, B, fikk avslag på plass i spesialgruppe ved sin nærskole C skole. Hun mener at hverken Utdanningsetaten eller Fylkesmannen har tatt hensyn til de sakkyndige vurderingene som understreker B sitt behov for trygge omgivelser.

B gikk tidligere på E skole. Han gikk i vanlig klasse, men all opplæring ble gitt i en til en-undervisning. Fra sjette klasse ble det laget en liten gruppe med B og andre elever med nedsatt funksjonsevne i svømming og tur en dag i uken. E skole sitt vedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan for skoleåret 2013/2014 fulgte anbefalingene til sakkyndig vurdering fra september 2012. A ønsket imidlertid å få B inn i en klasse der han kan føle seg som en del av et fellesskap. B har ikke hatt jevnaldrende venner på mange år. Han trenger å få mulighet til å samhandle med andre ungdommer på sitt nivå. I tillegg ønsker moren at mer sosial samhandling skal gi B et større ønske om å uttrykke seg. I dag har han et dårlig språk som han bruker lite.

A opplyser at familien kommer fra Oslo. Hun har vært i Oslo med B i barselperm og i alle sommerferier og andre ferier. B er derfor godt kjent der de bor og har vært mye på C for å leke. Dette er hans nærområde og han føler seg trygg der. C skole er ideelt. Han kan da følges og hentes på skolen og enkelte dager kan søsken ta følge med han hjem. Med tanke på at B kan forlate skolen uten å si fra, så er det en fordel at han er kjent i området og trolig vil gå mot lekeområdene og hjemover. De har også besøkt spesialgruppen ved C skole og synes det var et veldig positivt møte. B fant seg fort til rette i fellesrommet og gymsalen.

A har lagt ved en erklæring fra psykologspesialist Ø av 14. mai 2014. Ø anbefaler at B får et tilbud om opplæring i et miljø som er kjent for han både i forhold til fysiske omgivelser (siden han orienterer seg mye ved hjelp av steder og det visuelle), og hvor det er kjente personer i nærheten av han.

A har også lagt ved et brev av 16. mai 2015 fra inspektør Æ fra E skole. Æ skriver at B trenger tilsyn av en voksen hele skoledagen, for å sikre at han ikke stikker av og gjemmer seg bort. Æ anbefaler på det sterkeste at den fremtidige skolen får et lignende opplegg for B.

A hevder at tilbudet på D skole var uegnet. B stikker ofte av og han må holdes under tilsyn hele tiden. Det er en stor og uoversiktlig skole. Uteområdet er spredt rundt hele skolen, slik at de andre elevene gikk litt rundt omkring over det hele. Skolen hadde ikke planer om å sette inn en ekstra ressurs for B.

A viser til at mange av de andre elevene i spesialgruppen ved D skole hadde en del undervisning med vanlig klasse, slik at det ble en del uro i gruppen. Det som er aller viktigst for B å jobbe med er språk, tale og lesing, men det var det satt av lite tid til. De hadde heller ingen spesiell kompetanse på dette området. De andre elevene hadde ikke slike behov. Slik sett var heller ikke det pedagogiske ideelt for han.

Etter å ha takket nei til skoleplass ved D skole, forsøkte A å få C skole til å forberede seg på å ta imot B før sommerferien. Skolen ønsket ikke det. Begrunnelsen var at de ikke ville anbefale et slikt tilbud. De håpet på at klagen på avslag på plass i spesialgruppen ved C skole skulle gå igjennom. A måtte ta fri fra sin jobb og undervise B hjemme.

Etter sommerferien begynte B på C skole, to måneder etter skolestart. I ny sakkyndig vurdering fra september 2014, er anbefalingen om én til én-undervisning og undervisning i mindre gruppe videreført. C skole fattet et vedtak om spesialundervisning. B fikk én til én - undervisning av assistenter og noen få timer med spesialpedagog. Han hadde ikke noe sosialt samvær med hverken klassen han tilhørte eller spesialgruppen for elever med nedsatt funksjonsevne. A klaget på dette tilbudet og mente at skolen måtte prøve å inkludere B inn i spesialgruppen. Klagen til A ble delvis imøtekommet av skolen. B er nå tilnærmet fullt ut inkludert i spesialgruppens undervisning og sosiale aktiviteter. A mener at tilbudet fortsatt ikke er optimalt, men ønsker ikke å klage på dette ytterligere.

Utdanningsetaten:

Utdanningsetaten viser i sin redegjørelse til at de har foretatt en individuell vurdering av søknad om plass i spesialgruppe ved C skole for skoleåret 2014/2015. Begrunnelsen for at eleven ikke fikk plass i denne spesialgruppen er fordi det ikke var ledige plasser skoleåret 2014/2015. Når eleven ble tildelt plass i spesialgruppe ved D skole var denne avgjørelsen basert på foresattes søknad, og at eleven oppfylte kriteriene for en plass i en spesialgruppe. Foresatte takket nei til plassen etter en stund, og eleven ble tildelt plass på nærskolen, C skole. C skole har, i samarbeid med foresatte, tilrettelagt hans opplæringstilbud ved skolen.

Utdanningsetaten viser til at retten til å gå på den skolen som er nærmest gjelder også elever som har rett til spesialundervisning. Oslo kommune har imidlertid et begrenset antall byomfattende tilbud for elever med særskilte behov i spesialskoler og spesialgrupper ved ordinære skoler. Foresatte kan søke om plass i byomfattende tilbud. Utdanningsetaten kan ikke utvide antall plasser i spesialgruppen ved C skole. Antall plasser i spesialgruppene er vurdert ut fra hva som er forsvarlig i henhold til skolens areal og lærerressurser.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. § 17 første ledd. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter § 17 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. § 17 andre ledd.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

CRPD artikkel 2 slår fast at mangel på rimelig tilrettelegging er diskriminering. CRPD artikkel 24 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning, på lik linje med andre. Denne retten omfatter rimelig individuell tilrettelegging, jf. artikkel 24(2)(c).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Utdanningsetaten i Oslo kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering da B fikk avslag på plass i spesialgruppen for elever med nedsatt funksjonsevne ved sin nærskole C skole.

B har en nedsatt funksjonsevne som gjør at han har behov for spesialundervisning. B har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Behovet for individuell tilrettelegging av lærested og undervisning er ikke omtvistet.

Ombudet har ikke holdepunkter for å si at tilbudet ved D skole ikke var egnet. Det er vedtak om spesialundervisning som er bestemmende for hvilken tilrettelegging B vil få ved D skole. D skole fattet aldri noe vedtak om spesialundervisning, da tilbudet ikke ble tatt imot av klager. Det ombudet skal ta stilling til er om Oslo kommune handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter § 17 da B fikk avslag på tildeling av plass ved C skole. Vedtaket som A klager over, er fattet av Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det er derfor Oslo kommune som er part i saken, og ikke C eller D skole.

Egnet individuell tilrettelegging

Formålet med individuell tilrettelegging er å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17.

Det følger av ombudets praksis at det må foretas en konkret vurdering av behovene for tilrettelegging slik at det er de konkrete behovene som imøtekommes (jf. blant annet sak 09/935). Den som har behov for tilrettelegging har også en rett og plikt til å medvirke til å finne hensiktsmessige løsninger, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 264 og nemndas sak 2/2013.

A har lagt frem dokumentasjon på tilretteleggingsbehovene til B. Dokumentasjonen viser at B blant annet har behov for spesialundervisning organisert som én til én - undervisning og i mindre gruppe, med fokus på språkopplæring, og en fast ressurs som passer på at han ikke forlater skolen. Dokumentasjonen viser også at B har behov for trygge omgivelser. A søkte derfor B inn på en spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne ved nærmeste skole.

Det var 61 søkere til 30 ledige plasser i spesialskoler/spesialgrupper for elever med nedsatt funksjonsevne for skoleåret 2014/2015. Utdanningsetaten mener at B fyller kriteriene for plass i spesialgruppe. Ombudet legger til grunn at kommunen foretok en konkret vurdering av B`s behov for tilrettelegging. B ble på den bakgrunn tildelt plass i en spesialgruppe for elever med elever med nedsatt funksjonsevne ved D skole. Ombudet har forståelse for at klager opplever omgivelsene ved D skole som utrygge og at en lengre skolevei er en ulempe. Ombudet har også sett hen til at klager mener at tilbudet i spesialgruppen på C skole er et bedre tilbud for B enn tilbudet på D skole. Det var imidlertid ikke ledig plass i spesialgruppen ved C skole. Ifølge Utdanningsetaten åpner ikke skolens areal og lærerressurser for å ta inn flere elever i spesialgruppen. B ble i stedet tildelt plass i en av de andre spesialgruppene som var opplistet av klager som alternativ til spesialgruppen ved C skole.

Forarbeidene presiserer at den som er ansvarlig for tilretteleggingen kan velge mellom ulike tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s.181):

«Ofte kan det være flere måter å foreta en individuell tilrettelegging på, og det kan velges mellom ulike tilpasninger og tiltak. Utgangspunktet er at den som er ansvarlig kan velge blant ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet. Det er imidlertid en forutsetning at dette skje i samråd med den som skal nyttiggjøre seg tiltaket, og at vedkommendes synspunkt blir hørt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til å velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, så lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet[…]»Kommunen har altså i utgangspunktet ikke plikt til å gi B plass i spesialgruppen ved C skole, dersom behovet for tilrettelegging dekkes ved plass på annen skole.

I ombudets sak 11/844 hadde kommunen funnet et tilfredsstillende tilbud ved en annen institusjon enn det klager (mor til person med nedsatt funksjonsevne) selv ønsket. Ombudet konkluderte derfor med at kommunen ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det avgjørende er om tilretteleggingen er egnet. Ombudet kan ikke overprøve kommunens prioriteringer av ressurser så lenge tilbudet som gis innebærer egnet tilrettelegging. Ombudet har som påpekt ovenfor ikke holdepunkter for å si at tilbudet ved D skole ikke var egnet. Det er heller ikke bestridt at det ikke var ledig plass i spesialgruppen ved C skole ved oppstart av skoleåret. At Oslo kommune har etablert byomfattende spesialskoler og spesialklasser for elever med nedsatt funksjonsevne og lærevansker er en prioritering av kommunale ressurser som ombudet ikke kan overprøve.

Fylkesmannen opprettholdt kommunens avgjørelse om å avslå plass på C skole og innvilge plass på D skole. Fylkesmannen la til grunn at Oslo kommunes kriterier fremstår som saklige og egnet til å sikre likebehandling av søkere. Fylkesmannen påpekte videre at prioritering av den enkelte søker ligger innenfor kommunens faglige vurdering og skjønn. Det følger av ombudets og nemndas praksis at ombudet skal være tilbakeholdne med å overprøve faglige vurderinger foretatt av sektormyndighetene. Ombudet kan ikke se at kommunens faglige vurderinger når det gjelder tildeling av plass i spesialgruppe for B er fattet på uriktig eller sviktende grunnlag.

Konklusjon

Oslo kommune har ikke handlet i strid med sin plikt til å gi B egnet individuell tilrettelegging av lærested og undervisning i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 17, da B fikk avslag på opptak i spesialgruppe for elever med nedsatt funksjonsevne ved C skole.