Ombudet konkluderte med at borettslaget verken diskriminerte beboeren da det krevde at rullestolen måtte parkeres ved inngangen og ikke tas med opp i leiligheten, eller da borettslaget avslo å installere automatisk døråpner. Beboeren var på forhånd informert av bydelen om at rullestolen ikke var til bruk innendørs, og at bydelens vurdering var at vedkommende klarte å bruke krykker fra inngangen og opp til leiligheten.

Når det gjaldt døråpneren, hadde borettslaget dokumentert at det ville bli uforholdsmessig kostbart for borettslaget å installere dette.

Ombudet så at enkelte av uttalelsene fra borettslagets styre i forbindelse med klagen fra beboeren, kunne oppleves krenkende. Ombudet vurderte likevel at uttalelsene ikke var av en så alvorlig grad, at de måtte anses som trakassering.

Konklusjon

1. B Borettslag handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved at A må parkere rullestolen ved inngangspartiet til boligblokken.
2. Borettslaget handler ikke i strid med lovens § 5 ved at det ikke er installert automatisk døråpner på heisdøren ettersom dette vil være uforholdsmessig ressurskrevende og dermed ikke et egnet tiltak.
3. Styret i borettslaget har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i lovens § 8.

• Saksnummer: 14/164
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 29. september 2014

Behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda

A klagde på ombudets uttalelse. Ombudet vurderte om det var grunnlag for å omgjøre uttalelsen, men kom til at det ikke var fremkommet nye opplysninger i saken som skulle føre til et annet resultat. Saken ble overført til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som fattet vedtak i saken 28. mai 2015.

Nemndas vurderinger er i all hovedsak de samme som ombudets. Nemnda kom imidlertid til at heller ikke når det gjelder avslaget på å installere automatisk døråpner, var B dårligere stilt. Nemnda begrunner dette med at det ikke ligger innenfor borettslagets alminnelige vedlikeholdsplikt å gjøre denne type arbeid.

Nemndas vedtak:

«B borettslag har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 (lov nr. 61/2013). Borettslaget har heller ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i lovens § 8.»

Klikk her for lenke til nemndas vedtak.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A har Charcot-Marie-Tooth sykdom (CMT) og har i tillegg en knust høyre ankel.

A fikk i mars 2012 elektrisk rullestol fra Bydel C, Enhet for Egenmestring og rehabilitering. Det ble i mai 2012 supplert med automatisk døråpner på heisdøren i As etasje. På grunn av problemer med dørautomatikken ble imidlertid døråpneren senere fjernet.

Styret i B borettslag opplyste i brev av 17. januar 2014 at A ikke kan benytte rullestolen frem til leiligheten, men at den må stå i et rom ved inngangen nede.

Bydel C opplyser i brev av 3. juni 2014 at A sin rullestol ikke er egnet for innendørs bruk i leiligheten. Bydel C opplyser at det ble kommunisert overfor A da han fikk rullestolen at den skulle oppbevares i boden nede. Ergoterapeut ved Bydel C vurderte det dithen at A klarer å gå fra boden og inn til heisen. Bakgrunnen for at det tidligere ble supplert med dørautomatikk på heisdøren i As etasje, var fordi A, ifølge ham selv, av og til benytter staver/krykker.

Bydel C opplyser at dørautomatikken i As etasje måtte fjernes ettersom det var for stort spenn i hengslene i akkurat denne døren. Dette medførte at heisdøren ikke slo igjen og heisen således ble stående i 7. etasje. For å kunne installere automatisk døråpner må det installeres ny heisdør, og dette dekkes ikke av NAV.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at styret i borettslaget diskriminerer ham på grunn av nedsatt funksjonsevne når styret krever at han må parkere rullestolen ved inngangspartiet nede og styret avviser å installere ny heisdør.

A hevder at han aldri har avtalt å parkere ved inngangen, da han er avhengig av å kunne benytte kombistolen inn til leiligheten. As kombirullestol er ifølge ham beregnet for innendørs bruk, og A stiller seg derfor undrende til hvorfor styret mener at han ikke kan bruke denne til og inne i leiligheten.

A opplyser at han er avhengig av automatisk døråpner på heisen. Den automatiske døråpneren på heisdøren i hans etasje er fjernet. A hevder at det er diskriminering fra borettslagets side å unnlate å installere døråpner på heisdøren i hans etasje. A viser til at det finnes flere tilsvarende døråpnere i borettslaget, både ved inngangspartiet og oppover i etasjene.

A hevder også at styret trakasserte ham da han mottok følgende melding: «Dersom du mener du er så invalid at du absolutt må bruke rullestol helt til leiligheten, må ve be deg finne et annet sted å bo da disse blokkene, som sagt, ikke er beregnet for rullestol opp i etasjene.»

B Borettslag:

B Borettslag avviser påstanden om at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Borettslaget opplyser at de har inngått en avtale med Bydel C om at rullestolen til A skal stå på egen oppladningsplass ved siden av inngangspartiet.

Borettslaget opplyser at blokken uansett ikke egner seg optimalt for rullestoler. Det vises til at heisdøren i As etasje slår ut, og det er meget vanskelig for en stor rullestol å komme seg rundt uten å påføre skader på rullestol og/eller dør/vegg.

Borettslaget påpeker at den automatiske døråpneren på heisdøren i As etasje ikke ble fjernet av borettslaget, men av Bydel C fordi dørautomatikken ikke fungerte tilfredsstillende.

Eneste måte å installere ny dørautomatikk på er ved å installere en ny heisdør. Borettslaget har innhentet priser for å bygge om heisdøren i As etasje. I følge vedlagt prisoverslag fra Ribe heis & Elektroservice AS vil det koste kroner 95 100 ekskl. mva. Borettslaget opplyser at de står foran store rehabiliteringskostnader i årene som kommer, blant annet til utskiftning av alle vannrør og avløpsrør, samt utskiftning av elektriske stigeledninger. Arbeidene vil ifølge borettslaget koste mange millioner kroner. Borettslaget ser seg i denne situasjonen ikke i stand til å ta en så stor kostnad knyttet til en enkelt dør.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Trakassering

Trakassering på grunnlag av for nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 8. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Forbudet omfatter både tilsiktet og utilsiktet trakassering. Forbudet mot trakassering er absolutt.

For at ytringen skal omfattes av vernet mot trakassering er det et vilkår om at trakasseringen er «rettet mot en eller flere bestemte personer», jf. Ot.prp. nr.44 (2007-2008) s. 112. I forhold utenfor arbeidslivet må det videre dreie seg om gjentatte ytringer.)

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om borettslaget ved å ikke tillate A å bruke rullestolen inn til leiligheten, samt ikke har installert automatisk døråpner ved heisdøren til As etasje, har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Ombudet skal også ta stilling til om styret i borettslaget har handlet i strid med forbudet mot trakassering i lovens § 8.

Forholdet mellom universell utforming, individuell tilrettelegging og indirekte diskriminering

Pliktsubjektene (det vil si de instanser som skal sørge for universell utforming og individuell tilrettelegging i henhold til lovens §§ 13-17 og § 26) er virksomheter som retter seg mot allmenheten, arbeidsgivere, skole- og utdanning, barnehage og visse andre kommunale tilbud.

Det følger av forarbeidene til tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov (0t. prp.nr. 44 (2007-2008) side 143) at borettslag, boligsameier mv. ikke retter sitt tilbud mot allmenheten:

«Departementet er enig i utvalgets avgrensning mot borettslag, boligsameier og liknende og legger til grunn at disse ikke retter sitt tilbud mot allmenheten.»

Manglende automatisk døråpner utgjør en fysisk hindring, og den kan dermed representere en «mangelfull fysisk tilrettelegging». Det kan derfor stilles spørsmål om forholdet kan vurderes etter forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Ombudet og nemnda har i flere tidligere saker lagt til grunn at klager over fysiske hindringer i borettslag kan vurderes med bakgrunn i forbudet mot indirekte diskriminering i tidligere diskriminerings — og tilgjengelighetslov § 5, se sak i Nemnda 46/2013.

Er det å nekte A å bruke rullestol til og fra leiligheten direkte forskjellsbehandling?

Ombudet har merket seg at da A fikk den elektriske rullestolen fra Oslo kommune Bydel C ble det gitt klare føringer om at rullestolen ikke skulle tas opp i leiligheten. Bydel C har opplyst at A ikke fikk rullestolen for innendørs bruk og at denne type rullestol heller ikke er egnet for innendørs bruk i leiligheten. Det fremgår av korrespondanse mellom bydelen og A at A har vært informert om dette.

Ombudet har på bakgrunn av dette kommet frem til at B Borettslag ikke handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at A ikke får bruke rullestolen til og fra leiligheten, men må parkere den ved inngangspartiet.

Er manglende automatisk døråpner indirekte forskjellsbehandling?

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 annet ledd omfattes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. I denne saken er vurderingstemaet sameiets unnlatelse av å fysisk tilrettelegge heisdøren i As etasje.

Slik saken er opplyst av partene legger ombudet til grunn at manglende automatisk døråpner stiller A dårligere enn andre, ettersom han opplyser at han har vansker med å åpne og passere døren når han går med krykker/staver.

Unntaksadgangen – saklig, nødvendig og et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles dårligere?

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 fjerde ledd avgrenser diskrimineringsbegrepet, ved at det slås fast at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen for den som stilles dårligere, er tillatt.

Borettslaget har opplyst at for å installere automatisk døråpner må det installeres en ny heisdør. I følge vedlagt prisoverslag fra Ribe heis & Elektroservice vil det koste kroner 95 100 ekskl. mva å bygge om heisdøren i As etasje. Borettslaget opplyser at de ikke er i stand til å ta en så stor kostand knyttet til en enkelt dør.

Det fremgår av lovens for arbeider at en rekke formål kan tenkes å være saklige, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007.2008). Forarbeidene bemerker at det etter omstendighetene vil kunne være saklig å vektlegge økonomiske forhold. Ombudet legger til grunn at det i dette tilfellet er saklig å vise til de økonomiske utgiftene tilknyttet utbedringen.

Ombudet mener at saklig og nødvendighetsvilkåret i dtl. § 6 er oppfylt.

Endelig må ombudet ta stilling til om det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles dårligere.

En vurdering av om forskjellsbehandlingen er forholdsmessig krever at det foretas en avveining av det positive formålet som sikres ved forskjellsbehandlingen og den negative virkningen for den eller de som forskjellsbehandles, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 107.

Installering av automatisk døråpner innebærer installering av ny heisdør som vil koste kroner 95 100 ekskl. mva. Borettslaget opplyser at de også står foran store rehabiliteringskostnader i årene som kommer, blant annet til utskiftning av alle vannrør og avløpsrør, samt utskiftning av elektriske stigeledninger, og at arbeidene vil koste mange millioner kroner.

Ombudet finner å legge til grunn at installering av automatisk døråpner i As etasje medfører en ikke ubetydelig kostand for borettslaget. Ombudet har i sin vurdering også sett hen til at utgiftene knytter seg til kun én enkelt heisdør.

Ombudet har i sin vurdering sett hen til As opplysninger om at det er vanskelig for ham å åpne og passere heisdøren. Ombudet har imidlertid også merket seg at ifølge opplysninger i brev fra Bydel C av 3. juni 2014, har A gangfunksjon bra nok til at han klarer å gå fra boden og inn til heisen, og at dørautomatikken opprinnelig ble installert da A, ifølge ham selv, av og til benytter seg av staver. Bydel C opplyser at A ikke hadde gitt uttrykk for at han var misfornøyd da de grunnet tekniske problemer måtte fjerne den automatiske døråpneren.

Ombudet mener borettslaget har sannsynliggjort at installering av ny heisdør vil være uforholdsmessig ressurskrevende og dermed ikke et egnet tiltak. Det vises også til at nemnda i sak 46/2013 uttalte at det bør utvises stor varsomhet med å statuere nye og omfattende økonomiske plikter til tilrettelegging i boligrettslige forhold med utgangspunkt i indirekte diskriminering.

Ombudet har på bakgrunn av dette kommet fram til at B Borettslag ikke handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at det ikke er installert automatisk døråpner på heisdøren i As etasje.

Trakassering

Når det gjelder anførsel om trakassering så bemerker ombudet at handlingene må være av en viss grovhet eller et visst omfang før man kan slå fast at de rammes av forbudene, jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, side 111, og ot. prp. nr. 33 (2004-2005) til diskrimineringsloven, side 108. Ombudet finner at språkbruken er uheldig og kan oppfattes krenkende. Ombudet finner imidlertid ikke at språkbruken er av en slik alvorlighetsgrad at den kan karakteriseres som trakassering i lovens forstand.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til følgende:

1. B Borettslag handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved at A må parkere rullestolen ved inngangspartiet til boligblokken.
2. Borettslaget handler ikke i strid med lovens § 5 ved at det ikke er installert automatisk døråpner på heisdøren ettersom dette vil være uforholdsmessig ressurskrevende og dermed ikke et egnet tiltak.
3. Styret i borettslaget har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i lovens § 8.