SEIF hevder at Utlendingsnemnda (UNE) i B sin sak ikke har foretatt en konkret, individuell vurdering av ektemannens sak, men utelukkende har begrunnet avslaget med at B er flere år eldre enn sin ektemann, A. SEIF hevder at utlendingsmyndigheten sin praksis i omgåelsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at UNE ikke handlet i strid med likestillingsloven da Bs ektefelle sin søknad om familiegjenforening ble avslått. Ombudet finner heller ikke at utlendingsmyndighetens praksis i saker som gjelder familieinnvandring på grunn av ekteskap er i strid med likestillingsloven § 5.

• Saksnummer: 14/1716
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 7. november 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

B giftet seg i januar 2014 med A som er borger av Marokko. Utlendingsnemnda (UNE) avslo i vedtak av 14. mai 2014 søknad om familiegjenforening fra As ektemann. UNE fant det mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for A.

Partenes syn på saken

B

Selvhjelp for innvandrere (SEIF) hevder at Utlendingsnemnda (UNE) ikke har foretatt en konkret, individuell vurdering av ektemannens sak. Avslaget virker ifølge SEIF kategorisk. SEIF viser til at avslaget ikke er begrunnet i annet enn aldersforskjellen mellom partene og hva som anses for typiske ekteskapstradisjoner i Marokko, samt at marokkanere anses å ha et stort utvandringspotensiale. Det påpekes at UNE har konkludert i saken uten å ha snakket med B sin ektemann, A. SEIF anser det som svært usannsynlig at det ville vært avslag i denne saken dersom herboende var mann og A kvinne, og omstendighetene for øvrig var sammenliknbare.

SEIF ber også ombudet vurdere om det er hensiktsmessig å foreta en vurdering av utlendingsmyndighetenes praksis i slike saker.

Når det gjelder UNEs redegjørelse påpekes at det reelle tallet for hvor mye høyere sannsynlighet det er for pro forma avslag i saker hvor referansen er kvinne enn når referansen er mann, er 2,4 (60/25). Dette kommer på toppen av generelt høyere avslagsprosent med kvinnelig referanse. SEIF hevder at UDI og UNE f.eks foretar sjelden pro forma vurderinger om søknaden uansett kan avslås av andre grunner, slik som at inntektskravene ikke er oppfylt. Pro forma sakene gjelder således kun de søknadene om familiegjenforening hvor underholdskravet er oppfylt.

SEIF viser til at lagmannsretten nylig behandlet en lignende sak og hvor lagmannsretten blant annet uttalte at «Etter lagmannsrettens vurdering er imidlertid ikke en aldersforskjell på 19 år, et forutgående bekjentskap på syv måneder og særeieavtale så vidt atypiske at disse forholdene alene tilsier at formålet med ekteskapet mest sannsynlig har vært utsikt til opphold i Norge.»

SEIF viser også til annen sak i lagmannsretten hvor det blant annet ble uttalt at «Lagmannsretten legger til grunn at det ved vurderingen etter utlendingsloven § 40 skal være rom for et vidt spekter av variasjon, både med hensyn til ektefellenes alder, personlige forutsetninger og formål, jf. Borgarting lagmannsretts dom 8. november 2010 (LB-2010-56326). En kan ikke uten videre trekke den slutning fra atypiske situasjoner at ekteskapet ikke er reelt, selv om det gir grunnlag for mistanke.»

Utlendingsnemnda:

Utlendingsnemnda (UNE) avviser påstanden om at kjønn påvirker resultatet i saker som gjelder omgåelsesekteskap. UNE hevder at de i alle saker om familieinnvandring foretar en konkret, individuell vurdering av en rekke objektive momenter. Så er også ifølge UNE gjort i A sin sak.

UNE viser til sin redegjørelse i sak 14/424, som også gjaldt spørsmål om diskriminering i sak om omgåelsesekteskap. UNE opplyste i den saken at alle slike saker avgjøres skjønnsmessig på bakgrunn av en helhetsvurdering av en rekke objektive kriterier. Det tas ved vurderingen hensyn til at både formålet med ekteskapsinngåelse og formen for ekteskapelig samliv kan variere som følge av for eksempel kulturforskjeller.

UNE viser i sak 14/424 til forarbeidene til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s. 187 flg. Følgende objektive momenter er del av helhetsvurderingen:

• Hvilken kontakt har det vært mellom partene før ekteskapsinngåelsen, både med hensyn til varighet, karakter og omfang.
• Hvilke kunnskaper partene har om hverandre.
• Hvorvidt partene kan gi samsvarende opplysninger om hvordan de har blitt kjent med hverandre og hvilken kontakt som har vært mellom dem mv.
• Om partene kan kommunisere på et felles språk.
• Aldersforskjellen mellom partene.
• Om penger er betalt for ekteskapsinngåelsen uten at dette kan forklares med grunnlag i medgifttradisjoner.
• Hvorvidt referansepersonen har en tidligere ekteskapelig historie som kan gi grunnlag for mistanke om proforma eller tilsvarende.
• Om en av partene har en tidligere livsledsager som skal bo i samme husstand som partene.
• Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene.
• Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental virkning.
• Om den som søker oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskapet, tidligere har prøvd å få opphold på annet grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i nær tilknytning til et avslag på annen søknad.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn, jf. § 5 andre ledd andre punktum. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6. Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel og adopsjon, samt foreldrepermisjon forbeholdt det ene kjønn omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Vernet mot slik forskjellsbehandling er tilnærmet absolutt.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 27.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring på grunn av ekteskap virker diskriminerende overfor kvinner, og om Utlendingsnemnda har handlet i strid med likestillingsloven da søknad om familiegjenforening med Bs ektefelle ble avslått.

Utlendingsmyndighetenes praksis i omgåelsesekteskapssaker Ombudet viser her til vurdering i sak 14/424. UNE har erkjent at det er høyere avslag i saker som gjelder familieinnvandring på grunn av ekteskap der herboende er kvinne, men opplyser imidlertid at alle søknader om familiegjenforening gjennom ekteskapsinngåelse avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering på bakgrunn av en rekke objektive momenter. Ombudet kan ikke se at disse momentene som danner grunnlag for utlendingsmyndighetens vurdering tilsier at det foreligger diskriminering på grunn av kjønn. Ombudet uttalte i sak 14/424 blant annet at:

«Ombudet kan imidlertid ikke se bort fra at når det gjelder vurderinger om hvorvidt ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene og om aldersforskjellen mellom partene er stor, så vil det at herboende er kvinne, og spesielt dersom hun er eldre enn mannen som søker familieinnvandring, være et moment som blir vektlagt i vurderingen. Ombudet vil imidlertid bemerke at det vil kunne være saklig å vektlegge slike forhold ved vurderingen av sannsynligheten for omgåelsesekteskap, men da sammenholdt med en konkret vurdering av individuelle forhold i det enkelte tilfellet. Det er vanskelig å sammenligne ulike vedtak om omgåelsesekteskap for å kunne si noe generelt om praksisen, da både de generelle og individuelle forhold som utlendingsmyndighetene baserer sin vurdering på vil variere fra sak til sak og landområde til landområde. Ombudet har ikke kompetanse til å overprøve slike faglige vurderinger. For å ta stilling til om det vil kunne være snakk om diskriminering, må ombudet se på det konkrete vedtaket og om utlendingsmyndighetene har foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering. Dersom flere konkrete saker viser at individuelle vurderinger ikke blir gjort, at kjønn er avgjørende for avslagene og at ny informasjon om ekteskapspraksiser i ulike landområder ikke blir tatt hensyn til, så vil det kunne danne grunnlag for å si at praksisen generelt er diskriminerende.»

Ombudet kan ikke se at det er fremlagt opplysninger i denne saken som gir grunnlag for å konkludere med at utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring på grunn av ekteskap generelt er i strid med likestillingsloven § 5.

Er Utlendingsnemndas vedtak i As sak i strid med likestillingsloven?

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har anført at UNE i A sin sak ikke har foretatt en konkret, individuell vurdering av ektemannens sak. SEIF hevder at avslaget ikke er begrunnet i annet enn aldersforskjellen mellom partene og hva som anses for typiske ekteskapstradisjoner i Marokko, samt at marokkanere anses å ha et stort utvandringspotensiale. Det påpekes at UNE har konkludert i saken uten å ha snakket med B sin ektemann, A.

Ombudet har ikke kompetanse til å overprøve de faglige vurderinger utlendingsmyndighetene gjør. Ombudet kan imidlertid vurdere om kjønn er vektlagt i strid med likestillingsloven og om B og hennes ektefelle har fått en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin basert på de objektive momentene UNE har vist til.

I henhold til UNEs vedtak av 14. mai 2014 er det flere forhold som ligger bak avslaget. UNE har merket seg at referansepersonen og klageren bestemte seg for å inngå ekteskap svært kort tid etter at de møttes fysisk for første gang. A fridde under referansepersonens andre besøk. Dette kan ifølge UNE anses som et uttrykk for en oppholdshensikt fra As side. Når det gjelder omstendighetene for hvordan partene møtte hverandre, finner UNE det svært påfallende at klageren tok kontakt med referansepersonen på facebook kun etter å ha sett et bilde av henne. UNE har også lagt vekt på at referansepersonen er 18 år eldre enn klageren, og at det i henhold til marokkansk kultur og tradisjon er svært atypisk at en ung marokkansk mann gifter seg men en kvinne som er 18 år eldre. UNE viser til rapport fra Landinfo hvor det fremgår at ekteskap som er inngått på tvers av de sosiale normene ses på med betydelig skepsis av omgivelsene, og at viljen til å bryte disse normene må ses i lys av hva som eventuelt oppnås ved å bryte dem. Det nevnes eksplisitt i rapporten at ønsket om utvandring er stort hos mange marokkanere, og at et ukonvensjonelt ekteskap må veies opp mot muligheten til å emigrere, både av ektefellen selv og hans eller hennes familie. UNE påpeker videre at ekteskapet også er i strid med den tradisjonelle rollefordelingen mellom kvinner og menn i Marokko ved at referansepersonen har vært skilt en gang tidligere og har ett barn fra tidligere forhold. UNE har også merket seg at A er uten fast jobb og inntekt, og at marokkanske menn for å kunne gifte seg skal kunne forsørge en familie. Selv om partene har vist å ha kjennskap til hverandre gjennom de opplysninger som ble gitt i intervjuene, fant likevel UNE at ovennevnte momenter sett i sammenheng med sakens øvrige opplysninger, og omstendighetene rundt ekteskapet, taler for at hovedformålet med å inngå ekteskapet var å sikre oppholdstillatelse, ikke et reelt familieliv.

Ombudet har merket seg at det at herboende er kvinne, og eldre enn mannen som søker familieinnvandring, har vært et moment i UNE sin vurdering av om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til A. Ombudet har som nevnt ovenfor påpekt at det vil kunne være saklig å vektlegge slike forhold ved vurderingen av sannsynligheten for omgåelsesekteskap, en faglig vurdering ombudet ikke har kompetanse til å overprøve, men da sammenholdt med en konkret vurdering av individuelle forhold i det enkelte tilfellet. Ombudet finner å legge til grunn at B sin ektefelle har fått en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin, da en rekke konkrete forhold er drøftet i vedtaket, herunder hvordan de møttes, omstendigheter rundt ekteskapet, samt individuelle forhold ved både A og referansepersonen knyttet opp mot kultur og tradisjon i Marokko. Ombudet vil påpeke at den omstendighet at A ikke fikk redegjøre muntlig for sin sak i UNE ikke i seg selv tilsier at det er snakk om brudd på diskrimineringslovgivningen.

Konklusjon

1. Utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring på grunn av ekteskap er ikke i strid med likestillingsloven § 5.

2. Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med likestillingsloven § 5 da Bs ektefelles søknad om familiegjenforening ble avslått i vedtak av 14. mai 2014.