Menn stikker av gårde med flest offentlige idrettsmidler. Mange kvinner stenges ute fra offentlig støttet idrett fordi Idrettsforbundets aktivitetstilbud ikke er tilpasset kvinners behov og ønsker. De organiserte tilbudene er for tradisjonelle. Kvinner betaler heller dyrt på private treningsstudio med aerobics og dans. Dette viser en ny rapport som er laget av Norges idrettshøyskole og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kvinner får langt mindre glede av det totale offentlige tilskuddet til idretten, som var på 1,418 milliarder kroner i 2008. Kun 39,3 prosent av de som deltar i Norges Idrettshøyskoles treningstilbud er kvinner.  Og det til tross for at 78,1 prosent av kvinnene i Norge mosjonerer eller trener en gang i uka.

– Med en slik skjevfordelingen av tippemidler må Norges Idrettsforbund forandre sitt aktivitetstilbud slik at kvinner og menn får tilnærmet lik glede av det offentlige tilskuddet til idretten.  Kulturdepartementet må gi Idrettsforbundet klare instrukser med øremerkede midler til aktiviteter som mange kvinner er opptatt av. I tillegg må det stilles krav til rapportering om hvilke aktiviteter som gjennomføres og hvem som deltar i etterkant, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

– Idretten er viktig og det bevilges mange penger for at folk skal være aktive og beholde en god helse. Norges idrettsforbund får i underkant av 1,5 milliarder kroner overført og vi vet alt for lite om hvem som deltar og hvem som ikke deltar, hva som er barrierene for deltakelse og om iverksatte tiltak har effekt.  Her er det en jobb å gjøre, sier ombudet.

 – Aktivitetstilbudet må bli mer rettferdig slik at både kvinner og menn får et tilbud som er tilpasset dem. I dag er nok aktivitetstilbudet for tradisjonelt og gammeldags for mange kvinner med hopp, løping, diskos etc.  Idrettsarenaen er fortsatt preget av aktiviteter hvor mennenes styrke var en fordel. I dag er tilbudet hovedsaklig blitt tilpasset gjennom egne kvinnegrupper innenfor de samme idrettsaktivitetene. 

Kvinner og menn konkurrerer ikke sammen, men i samme type idrett. Selv om mange kvinner synes det er gøy med fotball, løping og discos, må tilbudet bli mer variert, slik at det blir tilfredsstillende for flere kvinner, mener Gangås.

Hun mener Norges idrettsforbund og kulturdepartementet må ta grep.  – Det ser ut til at tilbudet er lagt opp altfor mye for, og av menn, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Norsk idrettsbevegelse er kjønnsdelt. Denne forskningsrapporten viser det tydelig. Tall fra Norsk Monitor fra 2007 viser at hele 78,1 prosent av kvinnene og 70,7 prosent av mennene over 15 år i den norske befolkning, trener eller mosjonerer én gang i uka eller oftere. I landets største frivillige organisasjon, Norges Idrettsforbund (NIF), er imidlertid bare 39,3 prosent av medlemmene kvinner

Regnskapene i fem lagidretter viser at de mannlige landslagene har høyere inntekter og høyere utgifter enn de kvinnelige, bortsett fra i håndball. I 2006 hadde det norske herrelandslaget i fotball over 19 millioner i inntekter og nesten 25 millioner kroner i utgifter. Tilsvarende tall for det norske kvinnelandslaget i fotball var i overkant av 800 000 i inntekter og opp mot 7 millioner kroner i utgifter.

– I rapporten foreslår vi at NIF utvikler flere og mer fleksible treningstilbud i NIF- regi. Jeg antar at NIF vil følge våre råd, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Les mer om idrett og likestilling.

Last ned eller bestill rapporten: Likestilling og mangfold i norsk idrett: Bedre med flere på banen! (.pdf)