Mandag 21. april deltok over 100 personer på Likestillings- og diskrimineringsombudets temamøte om likelønn for å lære mer om hvordan det svenske ombudet jobber for å få lik lønn mellom kvinner og menn.
Det svenske likestillingsombudet var invitert for å fortelle om Sveriges erfaringer med forbudet mot lønnsdiskriminering. Hensikten var å hente mer kunnskap i forbindelse med høringsrunden for Likelønnskommisjonens utredning ”Kjønn og lønn”.
I følge Ulrika Johansson, rådgiver hos det svenske likestillingsombudet Jämo har den svenske likestillingsloven en mye strengere rapporteringsplikt enn den norske loven.
- Blant annet må alle arbeidsgiverne med ti ansatte eller flere lage en likestillingsplan, der det stilles klare krav om lønnskartlegging, analyse av eventuelle usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og handlingsplan for likestilte lønninger, sa Johansson.
Da det svenske likestillingsombudet i 2006 kontrollerte likestillingsplanene til 1000 bedrifter, fikk 4500 ansatte etterbetalt over 50 millioner kroner i lønn.
Likelønnskommisjonen har foreslått å styrke rapporteringsplikten også i Norge. Det fikk støtte fra Sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann.
- At likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes er viktig og riktig. Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten vil gripe fatt i det systemtypiske, mente Normann, som også roste ombudets uttalelse i den såkalte Harstad-saken, der to avdelingssykepleiere klaget på at de fikk lavere lønn enn kommunens avdelingsingeniører.
- Vi vil prøve å medvirke til at Harstad-opprøret sprer seg! Vi vil fra preik til praksis, sa Normann.