Hvert år slutter om lag 25 000 elever på skolen uten å fullføre skolegangen. De ”dropper ut”, og får verken med seg vitnemål eller fagbrev. Gutter og minoritetsungdom er overrepresentert blant dem som slutter.

Likestillings- og diskrimineringsombudet er dypt bekymret over situasjonen, og inviterte derfor til skoledebatt om temaet kun få dager før valget.

- Likestilling handler om at alle skal ha like muligheter til å ta utdanning og få seg en jobb, sa Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås til en fullsatt sal med ungdommer.

- Dette temaet så viktig at det fortjener å være en av hovedsakene i valgkampen.

BILDE: Bak fra venstre Mari Eifring,  Rød ungdom, Eskil Pedersen, AUF, Elisabeth Morfjord, Krfu, Lars Vangen, Senterungdommen, Mali Steiro Tronsmoen, Sosialistisk Ungdom, Rolf Erik Tveten, Unge Høyre,  og foran Haakon Riekles, Unge Venstre og Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

- En slags diskriminering

De engasjerte elevene på Bjørnholt fikk se at ungdomspolitikere fra høyre til venstre var enige om at det er et stort problem at så mange slutter på skolen uten å fullføre. Flere mente at dagens skolesystem ikke gir alle elevene like muligheter til utdanning.

- Når det er flest gutter og flest elever med minoritetsbakgrunn som faller fra, er dette en slags diskriminering mente Haakon Riekeles fra Unge Venstre.

- De som faller fra i videregående skole finner vi ofte igjen som uføretrygdede eller fattige senere i livet, supplerte Unge Høyres Rolf Erik Treten.

Læreplasser og samarbeid med næringslivet

Men hva kan gjøres for å få flere gjennom skoleløpet? spurte ordstyrer  Beate Gangås. Her var ungdomspolitikerne mindre skråsikre.

- Vi må være ærlige og innrømme at vi ikke har noen fasit for å bekjempe frafall, sa Sosialistisk Ungdoms leder Mali Steiro Tronsmoen, som likevel hadde noen forslag i ermet.

- En av tingene vi kan gjøre, er å lovfeste retten til læreplass.

Senterungdommens Lars Vangen fremhevet et tettere samarbeid med det lokale næringslivet som en viktig nøkkel til å løse frafallsfloken, mens Mari Eifring fra Rød Ungdom ønsket mindre teori på yrkesfagene, hvor frafallet er størst. Dette forslaget ble støttet av de fleste av de andre partiene i panelet.

- Men det er viktig at også alle som går på yrkesfag lærer seg å lese og skrive skikkelig, sa AUFs Eskil Pedersen.

Elevene opptatt av lønn og lang skoledag

Elevene på Bjørnholt deltok ivrig i debatten gjennom å stille spørsmål på sms og lapper.

- Kameraten min tjener bare 45 kroner timen som kokkelærling. Kan det være lov? spurte elevrådsleder Sina Haji Hassani. Flere av elevene var opptatt av lengden på skoledagen, noe som utløste en heftig debatt om heldagsskolen i politikerpanelet. Dette var et av de få temaene som fikk frem klare politiske skillelinjer i debatten om frafall fra skolen.

Mobbing var et annet tema elevene tok opp. KrFUs Elisabeth Morfjord la også vekt på trivsel og sosiale forhold som mulig forklaring på at så mange ungdommer dropper ut av skolen.

- Undersøkelser viser at mange skoleelever er deprimerte. Hvis man har tankene sine et helt annet sted, er det ikke lett å lære matte, sa hun.

- Viktigst å se hver enkelt elev

Skolens rektor, Petter Yttereng, var godt fornøyd med de mange spørsmålene som kom fra elevene underveis i debatten.

- Det viktigste vi kan gjøre for å få elever gjennom skolen, er å se hver enkelt elev og legge undervisningen godt til rette for han eller henne, sa han.

Også ombud Beate Gangås var svært fornøyd med skoledebatten.

- Det jeg synes er mest positivt, er at alle de politiske partiene sier at dette vil de gjøre noe med. Ingen vil slå seg til ro med at så mange elever slutter på skolen uten å fullføre, sa hun etter debatten.

- Engasjementet i salen viste hvor viktig dette spørsmålet er for ungdommene. Dessuten er det en viktig samfunnsoppgave å sette av de ressursene som trengs for å løse frafallsproblemet. Utdanning er det viktigste samfunnet kan investere i, avsluttet hun.